Foto: Wikimedia Commons
Følgende er fritt oversatt til norsk av Delir Karim og gjendiktet av Tove Andersson – etter dikt av den kurdiske poeten Sherko Bekas (1940-2013).
Mitt navn er Klippedue,
og jeg er en jente.
Huset mitt ligger i minaretnabolaget.
Jeg er lei av vingene mine
og nebbet mitt, og
jeg er lei av huset mitt,
nabolaget mitt,
og alt sammen!
I denne religionen og i dette landet er
selv min kurring haram.
Jeg har ikke lov til å flykte fra dette minaretnabolaget.
Jeg har ikke lov til å høre andre lyder enn bønnerop fra minareten
eller lov til å danse med snøen og luften.
Eller holde hånden til drømmeridderen min.
Jeg kan aldri avdekke håret mitt
i gatene, til musikken
eller
for de mannlige duene.
Jeg er hunkjønn i den forbudte våren og
jeg er dag og natt,
overvåket av minaretens kikkerter
Vingene mine har ikke lov til å hilse
på de mannlige vingene, ikke engang med to fjær.
Min skjebne er Haram, som min egen kropp.
En haram blomst.
Haram vann.
En haram sang og
vinen, i
et forbudt dikt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
