Priviligert: Elevsammensetningen har mer å si enn kvaliteten på skolen for elevens akademiske resultater, skriver innsenderen. På bildet: Majorstuen skole i Oslo.
Foto: Flickr
I mangfoldige samfunn har vi større behov enn før for sterke fellesskap og en felles identitet, skriver Arbeiderpartiets leder.

Det nærmer seg jul, så hvorfor skriver jeg om 17. mai? Om at barna våre skal lære hvorfor denne dagen feires i hver bygd og by, i hele landet, hver eneste vår? Fordi det ikke er selvsagt lenger. 

17. mai fjernet fra læreplanen
I høst ble skisser til nye læreplaner sendt ut på høring, med regjeringens godkjennelse. Der er 17. mai fjernet helt. Noen mener det er uproblematisk. Det gjør ikke jeg, det gjør ikke Arbeiderpartiet. Vi ønsker mer tillit til læreren, og støtter mye av tanken bak den såkalte fagfornyelsen. Men det er ikke gammeldags å si at noe må ligge fast. Noen stolper i vår norske historie er så viktige, at det må presiseres fra nasjonalt, politisk nivå: Dette vil vi at alle som vokser opp i Norge, skal kjenne til. 17. mai 1814 og okkupasjonsårene under andre verdenskrig, herunder jødeforfølgelsene, er eksempel på slike stolper.

Lærerne ser det samme. Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, advarer mot å fjerne alle konkrete holdepunkter og «kimse av det behovet lærerne har for at samfunnet sier noe om hva som skal prioriteres i skolen» (Klassekampen 29/11). Professor Bernt Hagtvet er meget tydelig i Dag og Tid 30/11: «Skulen må gje ei samanhengande nasjonalhistorie, elles forvitrar identiteten vår». 

«Vi har større behov enn før for sterke fellesskap og en felles identitet»

Trenger felles identitet
Dette er også mitt hovedpoeng: I mangfoldige samfunn, som de fleste moderne demokratier er, med stor frihet for den enkelte, har vi større behov enn før for sterke fellesskap og en felles identitet. Dette må være en identitet som er samlende – og åpen, slik norsk patriotisme langt på vei er.

17. mai er dagen da vi alle – over hele landet – feirer vår frihet og vårt felles demokrati. Og i fremste rekke står det mest forsonende som tenkes kan: barna våre i fri og glad feiring, så forskjellige de enn kan se ut. Dagen da det norske mangfoldet viser seg fra sin beste side, er altså dagen da vi feirer vårt nasjonale fellesskap.

Slik bør det fortsette. Da må vi sikre at framtidige generasjoner ikke bare kan glede seg over en fridag, men at de vet hvorfor vi feirer akkurat denne dagen, og det gode og viktige den symboliserer.