– I denne spesielle saken ville Brenna hatt en gylden anledning til å forsvare betydningen av blandede klasserom. Den anledningen grep hun ikke fatt i, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Wikimedia Commons
– Det er stigmatiserende å dele opp elever i grupper etter etnisitet og foreldrenes økonomi, skriver Daniela Feistritzer i denne kommentaren til inkluderingsminister Tonje Brenna.
Daniela Feistritzer

Utrops Mariel N. Sand Nwosu beskriver i en artikkel den 12. november hvordan Døli skole trosser sin visjon om å være en skole preget av ansvar, omsorg og respekt, som satser på inkludering, mestring, trivsel og læring. Denne visjonen etterleves i praksis ved å segregere ikke-etnisk norske elever og elever fra mindre bemidlede hjem ved a samle dem i en egen klasse.

Er ikke-etnisk norske elever mindre ressurssterke?

– Her har skolen fordelt elevene som i et fotballag med A og B-lag, sier moren til en av elevene ved Døli barneskole i Ullensaker i en Utrop-artikkel den 12. november, og Omod-leder ved skolen, Akhenaton Oddvar de Leon, (bildet) mener også at skolen er segregert.
Foto : Faksimile, Utrop 12.11.2023.

Foreldrene reagerer uten at det hjelper og Norges inkluderingsminister, Tonje Brenna, som selv har barn ved denne skolen, reagerer heller ikke. Det er mye som tyder på at vår inkluderingsminister glemmer sitt mandat og heller velger å satse på fordommer og ekskludering i sitt nærområde. Hvorfor gjør hun det? 

Ifølge Sand Nwosu har Brenna uttalt at det finnes mange land hvor skolesystemet skiller ressurssterke fra mindre sterke elever. Denne diffuse påstanden er etter min mening problematisk. For det første er den ikke riktig og for det andre insinuerer Brenna dermed at ikke-etnisk norske elever og elever fra mindre bemidlede hjem er mindre ressurssterke. Dette er både krenkende, stigmatiserende og feil.

Ministeren møter segregering av elever med taushet

Så ser det ut til at Brenna ikke har fått med seg at offentlige skolesystemer i de fleste land tar inn alle elever i samme klasse i grunnskolen. Delingen skjer først når de har kommet lenger i skoleløpet, og gjerne på grunnlag av elevenes evner, ambisjoner og ferdigheter, men aldri på grunnlag av foreldrenes økonomi eller etnisitet.

I denne spesielle saken ville Brenna hatt en gylden anledning til å forsvare betydningen av blandede klasserom, som hun selv mente var en styrke for norsk skole.

I denne spesielle saken ville Brenna hatt en gylden anledning til å forsvare betydningen av blandede klasserom, som hun selv mente var en styrke for norsk skole. Men istedenfor å gripe inn i det som skjer ved Doli skole reagerer hun med taushet.

Når man har kjent det på egen kropp

Vi vet at integrering fungerer best når den starter tidlig, helst i barnehagen eller på barneskolen. Integrering, læring og sosialisering går hånd i hånd. I denne sammenheng er det viktig at inkluderingsministeren, som den øverste ansvarlige for inkludering, klarer å sette seg inn i og forstå hvordan det er å leve med en annen etnisitet, en annen kulturell bakgrunn, eller være mindre bemidlet. 

Det samme gjelder for rektor og lærere ved Døli skole. Først når man kjenner på egen kropp hva det innebærer å være annerledes og utenfor, vil man kunne skape en bro mellom dem og oss, og redselen vil erstattes med godt inkluderingsarbeid.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.