Foto: Firuz Kutal
Skrevet av Elina Panea Berg / Jussbuss
Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som berører eller angår barn. Barnet har rett på å få informasjon om, og muligheten til å bli hørt i, saker som har betydning for dem. Retten til å uttale seg gjelder fra barnet er i stand til å danne egne synspunkter. Fra barnet er tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Avhengig av ressurssterke foreldre
Norge har kommet langt i å vurder hensynet til barnets beste i blant annet barnevernssaker. Der er det et økende fokus på at barnets meninger må tillegges vekt. I saker der foreldre utvises for brudd på straffeloven får man ikke gratis advokat eller hjelp for å klage på vedtaket. Barnas rettssikkerhet er dermed tilsynelatende avhengig av hvor gode foreldrene er i norsk, deres forståelse av kompliserte juridiske vurderinger, og hvorvidt foreldrene på eget initiativ ber barnet sitt skrive en uttalelse til utlendingsmyndighetene.
Foreldrene er også alene ansvarlige for å forklare for barnet sitt hva et utvisningsvedtak betyr, og hvorfor det er viktig at barnet svarer. I de fleste tilfeller vil foreldrenes klager avslås, og forelderen uansett utvises. Også i disse situasjonene står foreldrene alene i å forklare for sitt barn at de skal flytte ut av landet, og nesten viktigere, forklare barna sine at det ikke er deres feil at foreldrene blir utvist.
Plikten til å vurdere «hensynet til barnets beste» i utvisningsvedtak av foreldre sjeldent får den tyngden det etter loven er ment å få
Jussbuss erfarer at den grunnlovfestede plikten til å vurdere «hensynet til barnets beste» i utvisningsvedtak av foreldre sjeldent får den tyngden det etter loven er ment å få. Vurderingen av hvordan barnets beste skal vektes gjøres gjerne i en setning om at «barnets beste er vurdert» og at «det ikke får avgjørende betydning». Dette er ikke godt nok, og det er uholdbart Norge ikke følger en av de mest grunnleggende rettighetene i barnekonvensjonen.
Myndighetene må gjøre mer
FAFO kom med en rapport i september 2022 med slående funn om utlendingsmyndighetenes manglende høring av barn. I rapporten kommer de til at myndighetene må gjøre det mulig for alle berørte barn å uttale seg direkte til UDI eller UNE dersom barnet ønsker det, og at muligheten ikke burde begrenses av hvorvidt utlendingsforvaltningen er i tvil om sakens utfall eller om barnet kan bidra til å opplyse saken.
Høring av barn har en egenverdi for barnet
Også Sivilombudet har kritisert utlendingsmyndighetenes manglende høring av barn i vedtak som berører dem. I 2016 hadde Sivilombudet en sak om avslag på søknad om oppholdstillatelse fra en mor og hennes barn. Utlendingsmyndighetene hadde ikke invitert barnet til en samtale om søknaden eller klagen, og hadde heller ikke på annen måte sørget for at barnets rett til å bli hørt var oppfylt. Utlendingsmyndighetene hadde argumentert for at det ikke var nødvendig å høre barnet fordi det ikke ville føre til at resultatet i saken ble noe annet, og Sivilombudet svarte at høring av barn har en egenverdi for barnet saken gjelder, uavhengig av om barnets mening ville kunne endre resultatet i saken.
FAFO-rapporten viste at det var grunn til bekymring når det gjaldt vurderingen av konsekvensene for barn ved utvisning av deres foreldre. De viste til at hverken UDI eller UNE innehar barnefaglig ekspertise på lik linje med etater som barnevernet, men likevel er satt til å vurdere både hvor sårbare ulike barn er og hva som vil være mulige konsekvenser for barn i situasjoner som innebærer blant annet familiesplittelse eller at barnet må forlate sitt kjente miljø i Norge.
Barnepsykologen i UNE gjør ikke vurderinger av barna vedtakene berører
UNE har ansatt en barnepsykolog med erfaring som sakkyndig. Barnepsykologen kan imidlertid bare uttale seg på generelt grunnlag, og gjør ikke vurderinger av barna vedtakene berører. Vi i Jussbuss mener det må legges mer fokus på konkrete vurderinger av barnets beste, og at én barnepsykolog som kan uttale generelt om barns sårbarhet ikke er tilstrekkelig for å ivareta sårbare barns behov.
Dette gjør at barn som får livet sitt snudd på hodet, og ender med en forelder utvist fra landet ikke får saken sin opplyst slik de ville fått på andre rettsområder. Jussbuss mener det må gis klare retningslinjer for hvordan barn skal høres i slike saker, og utlendingsmyndighetene må følge sin lovpålagte plikt til å la barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som omfatter barn. Også saker om utvisning.
