Perioden etter Assad vil bli svært vanskelig. Alle styrkene som har returnert til Damaskus er væpnede styrker og tror ikke på demokrati og moderne styresett. De som er radikale islamister tror ikke på demokrati, og de som anser seg som sekulære er sjåvinistiske ekstremistiske partier og grupper, støttet av Tyrkia eller et arabisk land, og enda verre, de har ingen røtter og folkelig base!
Det er ingen karisma i opposisjonen for å samle seg rundt ham og bli sentrum for beslutningstaking eller for å ta kontroll over situasjonen eller i det minste påvirke partenes oppførsel! Derfor er det ikke lett å rette opp situasjonen etter Assads fall. Landet forventes ikke å stabilisere seg med det første. Fordi det er et stort antall væpnede styrker og militser, som hver er knyttet til et lands interesser, og det er ikke lett å håndtere dem.
Når det gjelder den kurdiske saken, kan vi si at det er klarhet. Styrkene som kom da de var i opposisjon var åpent imot det kurdiske folks nasjonale rettigheter. I Tyrkias og Syrias historie har opposisjonen alltid vært mer sjåvinistisk og nervøs mot rettighetene til det kurdiske folket! Derfor bør vi ikke forvente noen endring i forståelsen til makthaverne etter Assads fall.
Kort sagt, kurderne i Vest-Kurdistan har en lang og vanskelig vei foran seg. Det er ikke lett for dem å håndtere den nye situasjonen i Syria. For kurderne har ingenting endret seg. De som dro, Baath-regimet, hadde ingen tro på sameksistens og retten til å bestemme skjebnen til det kurdiske folket.
Hvis vi sammenligner Assads og Saddams regimes fall, er det to forskjellige prosesser!
Før Saddams regime fall holdt den irakiske opposisjonen, inkludert kurderne, flere møter og konferanser. Opposisjonslederne var fremtredende irakere og deres partier hadde folkelig støtte for en kollektiv kamp mot Baath-regimet før regimets fall ble både i Erbil hovedstaden i Kurdistan-Irak- og London-kongressen avholdt sent i 2002, de ble enig om et parlamentarisk system basert på maktfordeling. Til slutt signerte partene et dokument kalt Statens forvaltningsdokument for overgangsperioden. I prosessen med Assad fall har kurderne ikke hatt noen dialog med nåværende partiene og gruppene med makten, det er heller ingen klar forståelse av hvordan lederen Abu Mohammad al- Jolani tenker. Siden 2017 har han ledet opprørsgruppen Hayat Tahrir al- Sham (HTS), som ble den syriske grenen av Al Qaida. Nå er alle syrere, enten de er kristne, kurdere, sunnimuslimer eller alawitter, svært spent på hva den nye lederen vil. Syria består av mange sekter, religiøse og etniske grupper som frykter kaotiske tilstander
Disse punktene må tas i betrakting for å sikre kurdiske og andre minoriteter rettigheter i Syria:
1- Dannelsen av et midlertidig styringsorgan med begrensede fullmakter, bestående av medlemmer av de forskjellige store politiske partiene.
2-Gå med på å skrive en grunnlov og forberede rene og rettferdige valg med deltakelse av alle syrere.
3-Sikre støtte fra det internasjonale samfunnet for en ryddig overføring av makt og garantere forpliktelsen fra de syriske partene til å implementere den.
Lørdag 25.01.2025 demonstrerte kurdere i Oslo og Akershus for å støtte Rojava (øst Kurdistan i Syria) og mot Tyrkiske angrep og terrorister! Kurdernes krav til den norske regjeringen, Stortinget og partier er disse fire kravene:
1: Anerkjennelse av Rojava
2: Humanitært bistand til Rojava
3: Stopp Tyrkias angrep på Rojava
4: Noflyzone for Rojava mot tyrkiske flyangrep Rojava har vært et lyspunkt i en region med mye mørke. Rojava er en region for mangfold og for likestilling og demokrati.
Nå trenger vi flere, sterke økonomiske og diplomatiske sanksjoner for å ramme det tyrkiske regimet generelt og Erdogan spesielt. Fordi, Tyrkia må føle på konsekvensen av å bryte folkeretten. Kurderne har skapt noe vakkert midt i kaoset, de har skapt fred, forsoning og fremgang. Vi kan ikke la Tyrkia knuse dette lyspunktet, vi kan ikke la Erdogan drepe drømmen om en bedre fremtid for folk i midt-østen.
