Hold kjeft og vær takknemlig for at du kom til Norge

At utenlandsadopterte som kritiserer systemet kan møte på hard kritikk, er intet nytt under solen. Den prisen er jeg villig til å betale, men ikke alltid uimotsagt.

Nylig meldte blant annet Utrop, Nettavisen og Klassekampen at Uma Son skal saksøke den Norske stat i tilknytning sin adopsjon. Jeg støtter Son fult ut. Selv er jeg i prosess for å få min egen sak vurdert, med samme formål som Son. I tillegg får jeg vurdering med henblikk på saksøking for tapt barndom. To punkter for mitt vedkommende altså.

Når det gjelder søksmål kan det stå og falle på det økonomiske. Det kan være at en ikke har råd til å følge opp saken, til tross for at det kan bli vurdert at en har en sak. Det er veldig synd, men sant. Dette adresserte jeg delvis hos Aftenposten i 2023. Det er således gledelig å lese at Son har fått innvilget fri rettshjelp.

Kommentarfeltet knyttet til Sons sak, eksempelvis på Nettavisens Facebook, inneholder det jeg anser som en del korttenkte kommentarer. Hovedinnholdet i aktuelle kommentarer er ikke unike for denne saken. Det går gjerne igjen knyttet til utenlandsadopterte som kritiserer systemet.

For ordens skyld snakker jeg ikke på vegne av Son. Dette er mer mine tanker om enkelte kommentarer. I den grad Sør Korea er nevnt spesifikt i kommentarene, kunne en nok erstattet det med et hvilket som helst opphavsland.

«Saksøk Sør Korea, det er de som har gjort feilen»

Utenlandsadopsjon innebærer to stater. Norge og aktuelle opprinnelsesland. Det betyr at begge har ansvar i prosessen. Bilaterale avtaler. Det Norge kan holdes ansvarlig før, bør og skal de også holdes ansvarlig for.

Det ene utelukker altså ikke det andre. Det er fult mulig å saksøke Norge og følge opp rettslige skritt i fødelandet, kun forsøke å følge opp i Norge eller fødelandet eller ingen av delene.

«Oppvokst i et privilegert land og nå skal hun saksøke»

Å veive med det flagget mener jeg blir søkt og faller på sin egen urimelighet i denne sammenheng. Nok en gang, det ene utelukker ikke det andre. At en er oppvokst i Norge, er ikke det samme som at en da bør sette seg ned å holde kjeft. Et hav av privilegier rettferdiggjør ikke menneskerettighetsbrudd, manglende eller for dårlig kontroll fra Norge. Så enkelt er det. Det er for meg ufattelig at enkelte ser ut til å antyde det motsatte.

Det er også et udiskutabelt faktum at ingen utenlandsadopterte, så vidt meg bekjent, hadde noe valg med tanke på om å komme til Norge. Dette helt uavhengig av hvordan en lever med dette faktum. En del utenlandsadopterte opplever allerede at takknemlighetsgjelden kommer med skyhøye renter. Det er ikke nødvendig med mer. Ellers takk.

«Hvis hun har hatt det så ille her, kan hun bare flytte tilbake til hjemlandet sitt»

Uavhengig av om en opplever at en har flydd på en rosa sky i Norge eller ei, er menneskerettighetsbrudd alvorlig uansett.

Forbløffende mange sammenstiller kritikk av systemet med at det må bety at den adopterte har hatt det jævlig. Systemkritikk blir altså redusert til individuelle opplevelser. Den slutningen blir feil. Tross alt finnes det kritikere av systemet som opplever at de har hatt og har det fantastisk i Norge og i adoptivfamilie.

Hva en utenlandsadoptert opplever som «hjemlandet», mener jeg får være opp til den adopterte å kjenne på selv, på individnivå. For noen er hjemlandet Norge og opprinnelseslandet. For andre er det et av landene. Andre igjen opplever kanskje ingen av landene som hjemland, ikke fult og helt i alle fall.

På gruppenivå vil jeg si at Norge er like mye hjemland for utenlandsadopterte, som for en hvilken som helst annen nordmann

På gruppenivå vil jeg si at Norge er like mye hjemland for utenlandsadopterte, som for en hvilken som helst annen nordmann.

«Hun vil bare ha pengene»

Sånne prosesser koster ofte langt mer enn en skulle tro. Da mener jeg ikke “bare” i kroner og øre. Det kan være omfattende emosjonelle og psykiske kostnader. Ikke minst kan det ta svært lang tid.

Jeg tror at folk flest som antyder at noen hovedsakelig saksøker eller anmelder for penger, har begrenset forståelse. I den grad en får tilkjent oppreisning (tort og svie) og/eller erstatning (faktisk økonomisk tap), fjerner ikke det de omstendigheter som ligger til grunn for saksøkingen/anmeldelse. Imidlertid kan det være at en kan oppleve en smule av rettferdighet og annerkjennelse for det som har skjedd. Akkurat det er ikke uviktig.

Løft blikket

Det er mengder av informasjon der ute om forholdene knyttet til utenlandsadopsjon. I Norge tok det særlig av fra 2023. Jeg kan ta feil, men jeg har ikke inntrykk av at personene som har kommet med overnevnte kommentarer har satt seg godt inn i sakene.

I januar i år kom granskningsutvalget med sin underveisrapport i forbindelse med granskningen av utenlandsadopsjoner i Norge. I aktuelle rapport ble Ecuador og Colombia nevnt. Det så ikke pent ut.

Utvalget hadde nylig landbesøk i Sør Korea, der de møtte sannhets- og forsoningskommisjonen der. Sør Korea erkjenner adopsjonsskandalen i landet. VG skrev blant annet i 2023 om hvordan norske myndigheter skal ha kjent til enkelte forhold.

Det er slett ikke på tide å holde kjeft, tvert imot.