Nok krig – styrk fredsarbeidet!

Krig stopper velferdsutviklingen. Krigsretorikken påvirker oss. Når noen defineres som fiender endres vårt menneskesyn. Krig er ikke bare forakt for liv, men også en trussel mot fundamentale menneskerettigheter.

Alle mennesker i alle farger, svarte, brune, gule eller hvite har rett til et verdig liv. I et moderne samfunn som Norge, samhandler vi med resten av verden gjennom handelsavtaler, forskning og reiser. Gjennom slike interaksjoner verdsetter vi hverandre som individer, vi lærer av hverandres erfaringer og vi lærer å respektere hverandre som mennesker. Slik bygges, utvikles og styrkes troen på at ethvert individ innehar verdighet og krav på beskyttelse og grunnleggende rettigheter. Krigsretorikk og store forsvarsbudsjetter forstyrer harmonien og skaper frykt og usikkerhet.

Norge er en demokratisk velferdsstat som har likestilling og grunnleggende rettigheter for alle borgere som målsetning og ideal. Vi har hatt fred siden andre verdenskrig og alle regjeringer har opprettholdt Norges forpliktelser til å fremme fredsarbeid gjennom internasjonale menneskerettighetsorganer som FN. Fredstiden har styrket våre rettigheter, for eksempel enkeltpersoners rett til et liv uten vold og individers rett til å bli beskyttet mot vilkårlige arrestasjoner og utenomrettslige fengslinger. Vi har levd i et fritt og trygt samfunn der vi kan engasjere oss i politiske debatter og si vår mening uten frykt for represalier fra staten eller maktpersoner. Våre rettssystemer har fungert relativt rettferdig og effektivt, og vi har utviklet pålitelige mekanismer for å gi oppreisning til borgere som opplever rettighetsbrudd. Fredstiden har bidratt til at samfunnet vårt har utviklet seg i en menneskerettslig retning. Dagens krigsretorikk og forestillingen om en nært forestående krig, øker faren for menneskerettighetsbrudd, også her hjemme i vår lille land. Det kan skje i form av strengere flyktningpolitikk, undertrykking av politiske motstandere, begrenset ytringsfrihet og kutt i velferdstiltak som rettferdiggjøres med å vise til behovet for mer penger til sikkerhet mm.

Når vi feirer 1.mai gjentar vi ønske om å bedre arbeiderklassens levekår. Arbeiderklassekvinner i Norge trenger tilgang til arbeid, boligmarked, utdanning og god helse. Vi mener at regjeringen må investere mer i velferdstjenester og sikre stabiliteten som er nødvendig for å fremme likestilling og en generell utvikling av velferdsstaten. Altfor mange minoritetskvinner står uten de økonomiske mulighetene som trengs for å løfte seg ut av fattigdom og redusere ulikhet. Nasjonale og internasjonale konflikter forverrer ofte sosiale skiller, og fører til diskriminering av minoritetsgrupper. Arbeiderklassens historie viser at fredstid skaper inkluderende samfunn og beskytter alle innbyggere, spesielt de mest sårbare, det vil si kvinner, barn og forskjellige minoriteter.

1.mai er arbeidernes internasjonale demonstrasjonsdag. Vi, MiRA Mødre For Fred, oppfordrer norske myndigheter til å styrke internasjonale menneskerettighetsnormer og satse på fredsarbeid og dialog. Mange internasjonale institusjoner, inkludert FN, spiller en viktig rolle i å overvåke og fremme menneskerettigheter, som igjen fremmer arbeidernes rettigheter. For å utvikle et bærekraftig internasjonalt samarbeid om klima-, migrasjon- og fattigdomsutfordringer, må vi ut av vår komforsone og engasjere oss i de vanskelige spørsmålene som berører mennesker i krig og konflikt.

Vi, MiRA Mødre for Fred krever at norske myndigheter lytter til kvinner og til organisasjonene i sivilsamfunns som jobber for rettighetene deres, og lar disse stemmene få en viktig plass i beslutningsprosessene som påvirker deres liv. Fredsarbeid må prioriteres hvis vi ønsker å skape en rettferdig verdensorden og rettferdige betingelser for gjensidig respekt.