Jeg kjemper for rettferdighet – ikke for å klage!

Jeg ønsker å dele min historie med Utrops lesere – en historie om en flyktningmor som kjemper for sitt barn, for sine rettigheter og for verdighet i møte med et system som ikke alltid ser menneskene bak papirene.

Jeg kom til Norge fra Ukraina for nesten tre år siden, alene med min yngste sønn som har autisme. Som mange andre, trodde jeg наивно på løftene om trygghet, støtte og integrering. Men i stedet ble det starten på en kamp – en kamp for å bli sett og hørt, og for å få hjelp til å skape et verdig liv for oss begge.

Jeg har gjort alt jeg kan for å bidra. Jeg har lært språket, deltatt i programmet Yrkesnorsk, startet mitt eget firma og åpnet en liten massasjeklinikk. Jeg ville ikke bare leve på støtte – jeg ville jobbe og være et forbilde for min sønn. Men i et lite lokalsamfunn var det vanskelig å bygge opp en kundegruppe stor nok til å overleve økonomisk. NAV informerte meg aldri om støtteordninger for selvstendig næringsdrivende. Da gjelden vokste, innså jeg at vi måtte flytte til en større by, hvor mulighetene for arbeid og spesialundervisning for sønnen min var bedre. Valget falt på Kristiansand.

Jeg varslet NAV om planene, og ble faktisk oppmuntret til å flytte under et møte i februar. Likevel saboterte NAV Indre Nordmøre prosessen da den startet. Min veileder ignorerte meldinger, avviste dokumenter og sørget for at søknaden min om støtte til depositum og flytting ble avslått – uten lovlig grunnlag. Samtidig ble det sendt bekymringsmeldinger til barnevernet, og utbetalinger ble stanset uten forvarsel. Jeg har også oppdaget at mine skriftlige klager er blitt fjernet fra systemet – 15 stykker – uten varsel.

Til tross for at NAV-ledelsen selv i brev bekrefter at disse klagene er registrert, er de borte fra min innsynsside.

Til tross for at NAV-ledelsen selv i brev bekrefter at disse klagene er registrert, er de borte fra min innsynsside. Jeg har sendt klage til Statsforvalteren og Diskrimineringsnemnda, og vurderer også å kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet. Dette handler ikke bare om meg – men om hvordan et offentlig system kan svikte når det burde støtte.

NAV hevder nå at min flytting ikke er «godkjent», og at jeg dermed ikke har rett til støtte. Dette strider imidlertid mot lovverket, som sier at sosialhjelp skal vurderes ut fra behov – ikke bosted. Jeg hadde behov, og jeg meldte fra i god tid.

Jeg ønsker ikke å angripe enkeltpersoner. Men når systemet ikke svarer, når NAV-ledere unngår dialog og når man møter mødre som meg med mistenksomhet og sanksjoner – da må noen si ifra. Jeg står ikke her for å klage. Jeg står her for å kjempe. For barnet mitt. For verdighet. For rettferdighet.

Fotnote: Utrop har vært i kontakt med NAV for tilsvar. NAV kan ikke kommentere saken siden forfatteren av ytringen ikke har åpnet opp taushetsplikten