Foto: Privat
Iran ser på seg selv som en fremvoksende regional makt og søker større innflytelse og dominans i Midtøsten.
Fra dette perspektivet ønsker regimet heller ikke å komme tapende ut av den langvarige maktkampen med USA, som fortsatt har en dominerende militær og politisk rolle i regionen.
Drømmen om regional dominans
Det sjiamuslimske regimet i Iran har gjennom flere tiår forsøkt å bygge opp innflytelse langt utenfor landets egne grenser. Gjennom politiske, militære og religiøse nettverk har Teheran søkt en posisjon som en av Midtøstens viktigste makter.
Men ambisjonen om regionalt hegemoni – altså en dominerende posisjon overfor andre stater – står ikke i forhold til Irans økonomiske kapasitet, interne problemer og geopolitiske begrensninger.
Regimets drøm om regional dominans står i stadig sterkere kontrast til virkeligheten hjemme i Iran.
Regimets drøm om regional dominans står i stadig sterkere kontrast til virkeligheten hjemme i Iran
Krigen med USA har gjort denne motsetningen enda tydeligere. Iran ønsker å opptre som en stormakt, samtidig som landet må håndtere alvorlige økonomiske og sosiale problemer på hjemmebane.
Sanksjonene rammer økonomien
Strukturell økonomisk og administrativ korrupsjon har lenge vært et problem. Samtidig har omfattende internasjonale sanksjoner begrenset Irans tilgang til handel, investeringer og det internasjonale banksystemet.
Nye amerikanske sanksjoner og økonomisk press gjør situasjonen enda vanskeligere. Resultatet kan bli ytterligere svekkelse av økonomien og økende misnøye blant vanlige iranere.
Det er samtidig viktig å huske at det ikke bare er regimet som rammes. Når økonomien svekkes, er det vanlige iranere som møter høyere priser, dårligere kjøpekraft og vanskeligere levekår.
Misnøyen kan bli regimets største utfordring
Dersom økonomiske problemer, krig og politisk undertrykkelse fortsetter, kan den akkumulerte misnøyen utvikle seg til nye og omfattende protester.
Den islamske republikken har tidligere svart på protester med makt og undertrykkelse. Dersom det skjer igjen, kan avstanden mellom myndighetene og deler av befolkningen bli enda større.
Et slikt scenario vil også kunne få utenrikspolitiske konsekvenser. Økt undertrykkelse kan bidra til ytterligere internasjonal isolasjon og gjøre det vanskeligere for Iran å skaffe seg politiske og økonomiske allierte.
En krig Iran vanskelig kan vinne
Iran kan fortsatt påføre USA og amerikanske allierte betydelige kostnader. Landets geografiske plassering, militære kapasitet og mulighet til å påvirke skipsfarten gjennom Hormuzstredet gir Teheran viktige maktmidler.
Men det er noe annet enn å oppnå regionalt hegemoni.
På lang sikt risikerer Iran at en langvarig konfrontasjon med USA svekker nettopp det regimet forsøker å styrke: landets økonomiske kapasitet, regionale innflytelse og politiske stabilitet.
Derfor kan regimets jakt på regional dominans ende med det motsatte resultatet. Jo mer ressurser som brukes på konfrontasjon utenfor landets grenser, desto større kan presset bli på systemet hjemme.
Den største trusselen mot Den islamske republikkens stormaktsambisjoner kommer derfor kanskje ikke bare fra USA. Den kan også komme fra avstanden mellom regimets ambisjoner og den økonomiske og sosiale virkeligheten det iranske folket lever i.
