Foto: Claudio Castello
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
– Jeg ser helt klart det å kartlegge arter som et etisk jobbansvar. Jeg er botaniker av yrke, og vil skal ikke bare kartlegge, men også bevare og fremme biodiversitet, sier Sletten Bjorå.
Utrop treffer henne i hennes vante omgivelser, på Naturhistorisk museum på Tøyen, der hun jobber som førsteamanuensis. Stolt viser hun frem sitt siste hefte om plantefloraen i Gabon, som er det 47. i rekken. Til sammenlgning har hun klart å få plass til hele den norske i én bok.
Mange land i Afrika gjennomgår urbanisering og trenger sårt botanisk ekspertise for å bevare områder med høy biodiversitet.
– Subtropiske og tropiske land har et helt annet planteliv, mens i det kalde Norge er de fleste av våre planter innvandrere etter siste istid, forklarer hun.
Vært kontinentet rundt
I tillegg til Gabon har Sletten Bjorå vært i blant annet Kamerun, Kenya og Zambia. Hun føyer seg inn i den lange rekken av europeere som har klassifisert plantelivet på det afrikanske kontinentet. Men der de første utforskerne gjerne gjorde dette i en historisk kontekst preget av undertrykking og imperialisme, er målet til botanikeren på Tøyen å bevare artsmangfold og hjelpe land hvor tilgangen på botanisk ekspertise er altfor lav.
– Hele klassifiseringssystemet er en europeisk oppfinnelse, og før lå kompetansen her, forklarer hun.
Botanikk er et fag hvor man gjennom århundreder har slitt med å bli enige om internasjonale standarder.
– Selv ulike europeiske land bruker forskjellige betegnelser. Hver gang vi har internasjonale konferanser, er dette en hodepine. Når man skriver en flora, leter man ikke bare etter nye arter; en stor del av jobben er rydding. En planteart kan ha fått mange navn gjennom historien. Ett eksempel er en lilje i Øst-Afrika som har blitt gitt 35 forskjellige navn. Da var jobben vår å «rydde bort» 34 av navnene, slik at man ikke lenger skulle tro det handlet om 35 arter.
Bioetisk ansvarlighet
– Hvorfor er det viktig at du som norsk forsker reiser til afrikanske land?
– For det første finnes mye av verdens artsrikdom her. I Kenya finner man alt fra savanner via frodig tropisk skog til fjellområder med planter som man like godt kunne funnet i Europa. Floraarbeid og klassisfisering er viktig fordi det ikke bare handler om grunnleggende kartlegging av mangfold, men også har konsekvenser for artsbevaring gjennom forvaltning og miljøpolitikk. Områder hvor vi forskere har jobbet, har fått bevaringsstatus i flere land. Å kartlegge en flora handler om å gi beslutningstagere et kvalifisert grunnlag til å ta avgjørelser. Mange land i Afrika gjennomgår urbanisering grunnet økonomisk vekst og trenger sårt ekspertise på dette feltet slik at man kan ta hensyn til miljøet og bevare områder med spesielt høy biodiversitet. En viktig del av dette arbeidet er å utdanne afrikanske studenter i et fag som lenge har vært dominert av vestlige forskere.
Gror Aloe vera på veksthus
Vi tar turen fra kontoret til Sletten Bjorå og inn i veksthuset på Naturhistorisk museum. Her har hun dyrket frem aloe-plantene sine til å bli store og frodige, slik de er i sitt naturlige miljø. Hun tar frem en plante som hun skjærer i, og lar undertegnede smake det søte innholdet.
Hun tok hovedfag i 1998 ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo og doktorgrad ti år senere. Lidenskapen for floraen i afrikanske land har hun hatt siden den første turen til Kenya i 1998.
– Norge har mye spennende natur, selv om biodiversiteten er mye lavere enn i tropene. Personlig synes jeg det er mer utfordrende og givende å forske i afrikanske land fordi det er så mye mer som er ugjort.
Ingen lett jobb
Mange timers utrettelig arbeid ligger bak sødmen i aloe vera-saften og Charlotte Sletten Bjorås mange andre meritter. Natt og dag har gått med til forskning, klassifiserings- og verifiseringsarbeid. Gabon-heftet hennes, som nettopp er kommet ut, kan brukes som grunnlagsmateriale ved ulike utdannings- og forskningsinstitusjoner.
– Heftet vil blant annet bli brukt av andre forskere som referanse. Også organisasjoner og forvaltning i ulike land vil få tilgang til informasjonen.
Hun anser jobben som viktig, selv om det ikke får den anerkjennelsen hun mener den fortjener.
– Å skrive en flora gir ikke poeng i universitetets tellekantsystem, men det er et viktig arbeid. Jeg kan ihvertfall se meg selv i speilet og si at kollegene mine verden over og jeg utgjør en positiv forskjell.
