Er innvandrere virkelig "enormt" overrepresentert på voldtektsstatistikken? Forskning fra Danmark tyder på at bildet er mer komplisert enn som så. På bildet: København nattestid.
Foto: Kristoffer Trolle

Hvem voldtar?

Alle vet det. Innvandrermenn voldtar mer. Sånn er det bare. Vi kan være uenige om årsakene, men at det er en overrepresentasjon, er det ingen fornuftige mennesker som tviler på. Eller?

Det er viktig at offentligheten ikke blir et sted hvor vi løper i flokk i en misforstått trang etter å være gode og snille. Den uredde skribent som tør å påpeke at keiseren er naken, har en uvurderlig rolle å spille når den politiske korrektheten får overtaket.

Er det en slik skadelig politisk korrekthet som har lagt lokk på voldtektsdebatten? Orker vi rett og slett ikke å se den grusomme sannheten i øynene? Human Rights Service er ikke i tvil om det.

«De reelle tallenes tale oppleves […] så ubehagelig for mange – samfunnsforskere inklusive – at [de] ikke vil forholde seg til det, men helst snakke om noe annet», skrev Nina Hjerpset-Østlie i en kommentar om TV2s gjennomgang av samtlige voldtektsdommer i Norge i 2015.

Da undertegnede lederskribent møtte Nina Hjerpset-Østlie i Verdibørsen på P2 i begynnelsen av mai, slo hun (igjen) skråsikkert fast at innvandreres overrepresentasjon i Danmark når det gjelder seksualforbrytelser, er «enorm».

I en kommentar i danske Weekendavisen skriver Søren K. Villemoes tidligere i vår om de blinde flekkene i den danske debatten om voldtekt. Han mener forskningen tyder på at kultur kan spille en viktig rolle for å forklare hvorfor enkelte innvandrergrupper blir anmeldt og dømt for voldtekt i større grad enn etniske dansker. Men kultur har en annen effekt på statistikken enn det mange kanskje tror, forklarer han.

Det er nemlig ikke det at en del innvandrere kommer fra kulturer som gjør dem mer tilbøyelige til å voldta, men heller at noen av dem ikke behersker de kulturelle kodene på sjekkemarkedet. Når dette lille mindretallet av innvandrermenn blir avvist, kan de ha vanskelig for å takle det. I noen tilfeller fører en avvisning til overgrep, og slike overgrep kan være lettere for kvinnen klassifisere som et overgrep, enn overgrep der konteksten er en annen. Det er i alle fall én mulig forklaring på overrepresentasjonen i anmeldelser (og altså ikke i faktisk begåtte overgrep.)

Villemoes peker på et interessant funn som tyder på at sjansen for at en kvinne anmelder, kan være en sterk faktor i å forklare den tilsynelatende overrepresentasjonen. Han siterer sosiolog Marie Bruvik Heinskou, som skriver følgende:

«Spør man et representativt utvalg kvinner om de har vært utsatt for et seksuelt overgrep, så er innvandrere ikke overrepresenterte som overgripere. Men de er det i politianmeldelser. Det betyr at innvandrere oftere blir anmeldt. Men hvorfor gjør de det? Det kan skyldes at den typen tvang som skjer i de sakene er tydeligere og derfor er mer opplagt å gå til politiet med. Men det kan også skyldes at mistenkeliggjøringen oppstår raskere. For når man spør kvinner generelt i et livsperspektiv om de har vært utsatt for et overgrep, så kan vi ikke se at det er en forskjell i andelen menn med etnisk dansk bakgrunn og menn med annen etnisk bakgrunn.»

Bruvik Heinskou jobber nå med en ny rapport om voldtekt. Kommer HRS til å kaste seg over funnene i denne rapporten like begjærlig som annet stoff om samme tema?

www.AutoDeler.co.no