Foto: Wikipedia
Øyafestivalen er Norges eneste festival som eies av KKR, et av verdens mest innflytelsesrike private equity-selskaper. KKR har både direkte og indirekte roller i Israels okkupasjonsøkonomi og folkemordet i Palestina.
Det globale investeringsselskapet har bidratt til finansiering av den israelske hæren gjennom «Friends of the IDF», og er en strategisk partner med Palantir, et fascistisk teknologiselskap som blant annet leverer overvåkningsteknologi brukt i Israels krigføring mot sivile i Gaza.
Vi må tørre å stille krav til kulturarenaer
Norsk kulturliv har tradisjonelt vært bygget på dugnadsånd, demokratiske strukturer, inkludering, respekt for natur og åpenhet. KKRs investeringspraksis bryter grunnleggende med disse verdiene.
En musikkfestival bør være en arena for å feire kreativitet, solidaritet og kunstnerisk frihet – altså en arena hvor menneskerettigheter står i sentrum. Den nåværende eierstrukturen til Øyafestivalen legitimerer en økonomi knyttet til apartheid, folkemord, krig og okkupasjon.
Et valg for artister, publikum og institusjoner
Kampanjen Boikott Øya 2026 handler om hvilke strukturer og verdier vi aksepterer at norsk kulturliv hviler på.
Derfor oppfordrer kampanjen:
Publikum til å boikotte Øyafestivalen 2026.
Artister til å trekke seg fra festivalen.
Frivillige til å bruke engasjementet sitt andre steder.
Organisasjoner i kulturlivet, fagbevegelsen og solidaritetsbevegelsen til å støtte boikott av festivaler knyttet til krig, folkemord og okkupasjon.
Publikum til aktivt å velge kulturarenaer som ikke er eid av selskaper som er en del av okkupasjonsøkonomien til Israel.
Et image som ikke samsvarer med virkeligheten
Øyafestivalen hevder å ha fokus på blant annet miljø og klima, mangfold og sosial bærekraft. Men festivalens bærekraftsarbeid fremstår som hult når eieren KKR er tungt investert i fossil energi og våpenteknologi, og når festivalens hovedsponsorer er DNB og Pepsi.
Fakta er at DNB låner ut penger til selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og står på internasjonale boikottlister. Pepsi eier SodaStream, et selskap som har vært knyttet til fordrivelse av palestinere i Negev-ørkenen.
Hvorfor boikott?
Boikott handler ikke om å plassere skyld hos enkeltpersoner eller musikkelskere. Det handler om strukturer.
Vi som medmennesker og forbrukere kan ikke alene stoppe kriger eller folkemord, men vi kan nekte å legitimere dem.
I juli 2025 gjorde NRK en undersøkelse der halvparten av de spurte nordmennene svarte at de «klart ville» eller «kunne vurdert» å politisk boikotte en festival.
Festivaler som Øya er helt avhengige av å selge billetter og varer for å være lønnsomme bedrifter, og vet godt at boikott er et problem både økonomisk og omdømmemessig. Kampanjens budskap er at festivaler som Øya må drives av eiere som verken støtter eller tjener penger på krig og folkemord.
Krigsøkonomi og kultur
Når vi i Norge i 2026 ønsker å nyte kultur og musikk på festivaler, bør vi som medmennesker være klare over at Israels krigsøkonomi trenger stadig flere investeringer og søker legitimering fra store selskaper som KKR, DNB og Pepsi.
Israels krigsmaskin har de siste tre årene drevet seks millioner mennesker på flukt. Over 72.000 mennesker har blitt drept bare i Gaza, der folkemordet fortsetter og sivile blir drept av IDF hver dag.
Israel har også bombet og ødelagt kulturinstitusjoner som musikkskoler, teatre, museer og universiteter i Palestina, Libanon og Iran.
Å støtte en krigsøkonomi gjennom selskaper som KKR kan ikke være forenlig med arbeidet Øyafestivalen mener de står for, og som de kaller sosial bærekraft.
Et forsvar av kulturen
Kampanjen Boikott Øya 2026 er ikke et angrep på kultur – det er et forsvar av den.
Vi ønsker et kulturliv som ikke bidrar til folkemord og krig.
