Foto: FlePsy
Zaid Norzai Ahmmad ble valgt til ny leder i Elevorganisasjonen våren 2026. Den 20 år gamle mannen fra Våler i Østfold har tidligere vært fylkesstyremedlem i Viken, nestleder i Østfold og medlem av Elevorganisasjonens sentralstyre.
Ahmmad har sagt at han ønsker å være en tydelig og tilgjengelig leder som kjemper elevenes sak.
I et intervju med Framtida.no trakk han frem endringer i sluttvurderingen, fraværsregelen og tryggere skoleveier som viktige saker. Han understreket samtidig at voksne må slutte å betrakte elever som et problem.
– Vi ønskjer det same som alle andre: å lære, å ha ein trygg skulekvardag, seier Ahmmad til Framtida.no.
En trygg skolehverdag handler imidlertid ikke bare om skolevei, fravær og vurdering. For mange elever handler trygghet også om hvordan skolen reagerer på rasistiske ord, stereotypier og utestenging.
Elever opplever at voksne ikke reagerer
Under Arendalsuka 12. august arrangerte HL-senteret samtalen «Skolen i møte med rasisme: Makt, blindsoner og usikkerhet».
Elevorganisasjonen var representert ved Malene Henden Fridtun. I samtalen deltok også Sara Blikstad Nyegaard fra HL-senteret og Anne Elin Kleva fra Redd Barna.
Utgangspunktet var at skolen er forpliktet til å motvirke rasisme, men at problemet likevel har et stort omfang. Deltakerne diskuterte hva som hindrer lærere og skoleledere i å gjøre en bedre jobb.
Redd Barna dokumenterte i rapporten «Rasisme er overalt» at barn og unge møter rasistiske kommentarer og handlinger både på skolen, i fritiden og på digitale plattformer.
Elevene fortalte at rasistisk språkbruk ofte blir normalisert som humor eller en del av dagligtalen. De beskrev også mer subtile former for rasisme, som utestenging, stereotypisering, blikk og lavere forventninger.
Flere opplevde at voksne ikke lyttet når de varslet. Andre møtte ansatte som manglet kunnskap om hvordan rasisme kan oppdages, undersøkes og håndteres.
Lærere etterlyser tid og kompetanse
Redd Barna fant samtidig at mange lærere og skoleledere ønsker å styrke arbeidet mot rasisme.
Utfordringene de ansatte pekte på, var blant annet tidspress, manglende kunnskap og mangel på gode undervisningsressurser. Resultatet kan bli at skolen først reagerer når en alvorlig hendelse har skjedd, i stedet for å arbeide forebyggende gjennom hele skoleåret.
Utrop har tidligere omtalt en undersøkelse der sju av ti skoleledere meldte om utfordringer med elevenes språkbruk. Personangrep, rasistiske uttrykk og nedsettende språk knyttet til kjønn og kjønnsidentitet var blant problemene som ble trukket frem.
Undersøkelsen viste også at enkelte ansatte unngår vanskelige temaer i samtaler med elevene. Religion, kjønnsidentitet og pågående kriger og konflikter var blant temaene som ble nevnt.
Skolen har plikt til å gripe inn
Alle elever har etter opplæringsloven rett til et trygt og godt skolemiljø.
Utdanningsdirektoratets rundskriv slår fast at ansatte skal følge med, gripe inn, melde fra, undersøke hendelser og sette inn tiltak dersom en elev ikke har det trygt og godt.
Plikten gjelder også ved rasistiske krenkelser. Dersom skolen ikke gjør nok, kan eleven eller foreldrene melde saken til Statsforvalteren etter at den først er tatt opp med rektor.
Problemet er derfor ikke nødvendigvis fravær av regler, men om ansatte klarer å gjenkjenne rasisme og bruker regelverket i praksis.
En NIFU-undersøkelse publisert av IMDi viste at det kan være vanskelig for både elever og lærere å skille rasisme fra mobbing og andre nedsettende handlinger. Sammenhengen, relasjonen mellom elevene og hvordan mottakeren opplever hendelsen, kan påvirke hvordan den blir tolket.
Elevene har allerede laget en kravliste
Barn og unge som deltok i Redd Barnas arbeid, foreslo flere konkrete tiltak:
Skolene må reagere med en gang rasistiske ord eller handlinger oppstår. Elever som varsler, må bli lyttet til og få vite hva skolen gjør videre. Undervisningen om rasisme må starte tidlig og inngå i det ordinære skolearbeidet, ikke bare i en temadag.
Elevene etterlyste også mer kompetanse blant lærere, tydeligere varslingsrutiner, større mangfold i læremidlene og bedre samarbeid med foreldrene.
Rådene gir den nye ledelsen i Elevorganisasjonen en tydelig utfordring: Vil organisasjonen gjøre bekjempelse av rasisme til en prioritert elevsak – og hvilke tiltak vil den kreve av skoleeiere, rektorer og regjeringen?
Ahmmad har sagt at elevmedvirkning må anerkjennes som en ressurs som styrker fellesskapet. Det kommende skoleåret vil vise om dette også betyr at minoritetselevenes erfaringer får større plass når skolenes arbeid mot rasisme utformes.
