På besøk i Norge og utsatt for vold: Hvem kan hun ringe?

Et besøk hos kjæresten endte i tragedie. Forfatter Omar Alejandro Pérez Torres mener saken bør få oss til å spørre hvordan kvinner på kort besøk i Norge finner hjelp hvis de utsettes for vold.

Da jeg leste om Jay Sulis Yaneth Andrade Pérez, tenkte jeg på familien hennes i Colombia. Radio Latin-Amerika skriver at hun reiste til Norge i september for å besøke kjæresten, og at familien ba om hjelp til å få henne hjem til Colombia for å ta farvel. Hun var 35 år. Ifølge VG er kjæresten siktet for drapet og har erkjent straffskyld. Skyldspørsmålet avgjøres av domstolene.

Jeg vokste opp i Colombia med en bevissthet om at volden kunne komme nær. I miljøet jeg vokste opp i, hadde volden ansikter. Det kunne være en venn som ble drept, eller en familie som måtte leve videre med et tap. Vi lærte å ta forholdsregler. Samtidig gikk vi på jobb, tok vare på hverandre og la planer for framtiden. Jeg kjenner Colombia også gjennom det vi gjorde for å holde liv i de planene.

Noen av oss forlot landet. Noen flyktet, andre dro for å arbeide, og noen fulgte kjærligheten. Det går begge veier. Noen flytter til Colombia, andre til Norge. Da jeg selv kom til Norge i 1991, var det begynnelsen på et liv jeg ennå visste lite om. Jeg kjenner igjen forestillingen om Norge som et sted med trygghet og stabilitet. Det gjør det vanskelig å ta inn at et besøk hos en man er glad i, kunne ende med at familien måtte be om hjelp til å få henne hjem.

Når du er avhengig av den du besøker

Kjærlighet kan vare livet ut. Den kan også ta slutt. Et brudd kan gjøre vondt. Retten til å gå fra et forhold og leve videre i trygghet tilhører begge. Et menneskeliv er uerstattelig.

For en som krysser en landegrense for å besøke en partner, kan én og samme person være kjæreste, vert, veiviser og den eneste hun kjenner i nærheten. Dersom partneren blir truende, får de praktiske spørsmålene plutselig stor betydning. Hvor kan hun sove i natt? Hvordan kommer hun seg dit? Hvem kan hun snakke med hvis hun bare snakker spansk? Hvis partneren bruker bolig, penger eller dokumenter som pressmiddel, blir det vanskeligere å komme seg bort.

Hjelpen må kunne nås på spansk

Bufdir presiserer at kommunen skal ta imot voldsutsatte på krisesenter uavhengig av oppholdsstatus og kommunetilhørighet. Det gjelder også en kvinne som bare er her på besøk. Etter krisesenterlova skal kommunen sørge for kvalifisert tolk når det er nødvendig for at brukere av bo- og dagtilbudet får et fullgodt tilbud. Colombias konsulat i Oslo oppgir norske nødnumre og lenker til informasjon på spansk om VO-linjen. Men hvor møter en reisende den informasjonen før hun trenger den?

Norges ambassade i Bogotá og Colombias konsulat i Oslo kan gjøre veiledningen synlig der folk allerede leter etter reiseinformasjon. En kort tekst på spansk bør si hvor man kan ringe, hvordan man ber om tolk, og at også besøkende kan kontakte et krisesenter. Colombianske miljøer i Norge og spanskspråklige medier kan bidra til å spre den.

Kommunene og krisesentrene bør sammen med konsulatet gå gjennom hva som skjer etter den første telefonen. Tenk på en kvinne som ringer fra et sted hun ikke kjenner, uten penger til transport. Hvordan får hun forklart situasjonen sin i den første samtalen? Hvem avklarer hvordan hun kan komme seg trygt fram? Det er slike spørsmål som avgjør om et tilbud faktisk er tilgjengelig.

Jeg tenker på avskjeden før en reise. Man sier «gi beskjed når du er framme». Det er en liten måte å ta vare på hverandre på. Norge har også et ansvar for den som har kommet fram. Hvis hun trenger beskyttelse, må hun kunne be om hjelp på sitt eget språk og få vite hvor hun kan dra den samme kvelden.