Det skal ikke være sånn at kontroversielle meninger går på bekostning av bevegelsesfriheten, sier Shruika Hansen.
Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Provoserer for samfunnsendring

Hun blir stemplet som islamhater, innvandrerfiendtlig, brun rasist og høyreekstremist i kommentarfeltene på sosiale medier. Men Shurika Hansen er en målbevisst dame som ønsker endringer i samfunnet. Hun lar seg ikke kneble. 

Utrop nr. 38/2018 (04.10.2018)
Utrop retter
03.10.2018
Vi kom i skade for å skrive at Shrika Hansen er medlem av Kvinnegruppen Ottar. Dette stemmer ikke. Hansen er ikke journalist i Resett, men spaltist. Hun er heller ikke medlem i Ex-muslims, men en støttespiller. Dette har vi nå rettet opp. Utrop beklager feilene.

Trebarnsmoren er blogger, spaltist i Resett, nestleder og talsperson for Sekulær Allianse, og støttespiller for Ex-Muslims i Norge.

Hun utveksler korte setninger med mannen ved siden av. Shurika Hansen svarer mens hun ser seg rundt, engstelig og småstresset, der hun står på Karl Johans gate. Jeg antar det er meg hun ser etter, og at hun virker stresset fordi hun kommer sent til avtalen. Jeg introduserer meg, men stresset forsvinner ikke med det samme. Vi går inn på Egon, restauranten som ligger vegg i vegg med TGI Fridays. Det var på TGI Fridays Hansen ville treffes. Der er hun stamgjest, fordi det er roligere der og fordi utsikten fra andre etasje gir bedre oversikt utover Oslos hovedgate. Men fordi TGI Fridays var stengt, valgte hun naborestauranten.

Inne på restauranten presenterer følget hennes. Han er en samtalepartner, men også en slags vakt for henne. Samtalepartneren, en gråhåret kar i voksen alder, har reist fra Kongsberg til Oslo sammen med Shurika for å sørge for sikkerheten. 

Shurika Hansen er liten og har kontroversielle meninger om islam og integrering. Påstandene hennes provoserer frem trusler og hatmeldinger. Hun trenger et reisefølge som kan beskytte henne mot mulige angrep.

Når Hansen omsider er klar for å svare på spørsmål, peker sikkerhetsvakten i retning av en sofa med veggen i ryggen.

– Der får du  oversikt over gata og inngangsdøren, sier mannen.

– Er det tøft å leve livet i frykt for mulige angrep?

– Ja, det er det! Men jeg bor i et land hvor ytringsfriheten er en mulighet og en rett. Jeg kan ikke la vær å benytte meg av ytringsfriheten på grunn av hatmeldinger og trusler. Men det skal ikke være slik at kontroversielle meninger går på bekostning av bevegelsesfriheten.

Innsnevringen av bevegelsesfriheten hindrer ikke Hansen i å kjempe for ytringsfrihet. Rett etter intervjuet skal hun lede en markering for det frie ord i regi av Sekulær Allianse. Ytringsfriheten er en av Hansens kjernesaker, men det er ikke denne kampen hun er mest opptatt av. Hjertesaken er arbeid mot barnehijab.

– Jeg blir provosert hver gang jeg ser ei lita jente med hijab, fordi det er seksualisering av barn. Hvordan i alle dager kan man akseptere at jentebarn skal dekke håret for å forhindre at en voksen mann blir seksuelt opphisset?

Hansen sier hun ikke godtar at disse jentene blir forhindret i å bevege seg fritt fordi hijab er en upraktisk bekledning. Hun tar kampen selv om det innebærer at hun mister venner eller blir stemplet som islam-hater.

– Jeg er faktisk også blitt kalt muslim-hater. Det skjønner jeg ikke. Min mor er muslim, og jeg elsker henne! 

Den travle 34-åringen observerer Karl Johans gate fra innsiden av Egoni ny og ne mens hun svarer ivirig på spørsmålene mine.

– Føler du deg misforstått?

– Nei! Jeg vil ikke sette meg i offerrollen. Folk får si hva de vil. Jeg har ingen råderett over det, sier hun med bestemt men rolig tone.

Feminisme i Mogadishu
Ordene treffer, men Hansen lar seg ikke rive ned. Til sin siste bursdag kjøpte hun seg en tiara. Den minner den norsk-somaliske kvinnen om at dronninger bærer ansvar med hevet hode og rak rygg. Som voksen kvinne trår Hansen i fotsporene til heltinnene i sitt liv - sin mor og bestemor. Moren var den Hansen oppsøkte råd hos, og bestemoren var «øverst på tronen». Trebarnsmoren forteller at bestemoren alltid fikk det siste ordet, og at hun selv fikk kjenne feminismen gjennom oppveksten i Mogadishu. 

Den norsk-somaliske kvinnens feminismen er annerledes enn «dagens vestlige feminisme», som hun kaller det. Hun tar avstand fra deres feminisme som hun mener handler om å uttrykke hat for hvite menn. Hansens feminisme handler om solidaritet til undertrykte kvinner og jentebarn. De er kvinner fra patriarkalske land og særlig gjelder det muslimske jenter og kvinner, forteller hun.

– Det er jo fordi jeg bryr meg så mye om deres frihet at jeg engasjerer meg i å forebygge diskriminering av kvinner.

Jeg tror at provokasjon fører til reaksjoner. Vi må tørre å snakke om realiteten slik den er. Vi kommer ingen vei om ingen tør å si det som må sies, sier Shurika Hansen.
Foto: Lena Beathe Arneberg
Målet med Hansens engasjement, som feminist, er å få bukt med barnehijab, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og negativ sosial kontroll. Hun mener dagens feminister er feige, fordi de ikke tør å ta tak i det feminisme bør handle om.

– Hvordan forebygger du?

– Jeg forebygger ved bruk av harde og provoserende ord. Venstreradikale og islamvennlige medborgere tåler ikke at jeg sier at barnehijab er seksualisering av jentebarn. Jeg mener at vi må gå til det skrittet å forby barnehijab.

Hun hevder at de lange skjørtene er upraktiske å ha på seg under lek, for eksempel når man skal klatre på stativ, sparke fotball eller løpe, og hodeplagget setter begrensinger i barnas liv.

– Jentene får ikke vært med på svømming. Ved å forskjellsbehandle jenter og gutter fra de er barn lærer de at jenter og gutter ikke er like. Sånn skal det ikke være.

Derfor sier hun at barnehijab er et seksualiserende plagg. Hun rynker pannen og snakker irritert, men å heve stemmen.

– Er du klar over at retorikken din provoserer?

– Ja, og det er målet mitt. Jeg tror at provokasjon fører til reaksjoner. Vi må tørre å snakke om realiteten slik den er. Vi kommer ingen vei om ingen tør å si det som må sies.

Hun har mistet mange kontakter opp gjennom årene. Hansen er tydelig på at hun alltid har stått for det samme. Men siden stemmen hennes ble offentlig gjennom blogginnlegg og på sosiale medier har flere folk tatt avstand, forteller hun.

– Det er like greit å bli kvitt folk man ikke kan kalle venner, sier hun.

Listhaug-supporter
Frem til for ca. ett år siden var Hansen "anti-Listhauger". Da var Hansen en av de som brukte rasistkortet mot Listhaug. Men en dag bestemte hun seg for å sette seg inn i Listhaugs politikk.

– Jeg innså hvor like meninger vi har om kjønnslikestilling og integrering.

Hansen støtter Listhaug først og fremst på grunn av politikerens retorikk.

Likevel har Hansen aldri stemt FrP. Frem til Jens Stoltenberg partileder var Hansen trofast mot Ap. Etter det har hun stemt forskjellige partier fra valg til valg. Men hun har aldri gitt stemmen sin til partier på høyresiden. Hun er enig med FrP i at det må kreves mer av innvandrerne. I ett av blogginnleggene sine legger Hansen integreringsansvaret på innvandrerne.

– Hvordan skal man få til det?

– Det får politikerne finne ut av.

– Kunne du tenke deg en politisk karriere?

– Nei, for det vil sette begrensninger i hva jeg kan si offentlig. Dessuten har jeg ikke ett politisk ståsted.

– Hva legger du i ordet integrering?

– For meg betyr det at man gjør norske verdier til sine egne.

Hansen mener muslimer med konservative holdninger og kvinneundertrykkende verdier må assimileres. Hun er innforstått med at det betyr at de kvitter seg med sine verdier, og mener at det er den rette måten å gå for å oppnå kjønnslikestilling i samfunnet.

– Muslimske verdier passer ikke inn i et samfunn som er bygd på demokrati og likestilling. Men jeg mener også at det ikke gjelder alle verdiene. Respekten og ivaretakelsen av eldre og gjestfrihet er verdier som kommer fra islam, og de syns jeg man skal ta vare på. Dessuten gleder jeg meg alltid til Ramadan. Jeg faster ikke, men jeg gleder meg til at familien samles til ett måltid.

Hun smiler mens hun minnes gledene ved islam.

 – Det er sånn det skal være. Man skal kunne dele måltid selv om man ikke er troende muslim. Jeg tror ikke påe noen religion, men jeg har muslimske familiemedlemmer som praktiserer religionen sin.

Hun har både familiemedlemmer og venner som bærer hijab, og hun respekterer deres valg så lenge de respekterer Hansens valg om å ikke bruke hijab, og respekterer henne for meningene hun står for.

FAKTA

  • Shurika Hansen er fra Mogadishu, Somalia.
  • Hun kom til Norge i 1996, da var hun 12 år.
  • I dag er hun mor til tre gutter.
  • Hun er journalist i Resett, og blogger om kvinnediskriminering i Norge.
  • Hun er også engasjert i Sekulær Allianse og Eksmuslimer i Norge.
  • Hun har ikke et politisk ståsted, men er feminist.
  • Hjertesaken hennes er kjønnslikestilling.
  • Den viktigste saken på hennes dagsorden er å arbeide for forbud mot barnehijab.