Ytringer

Tiltak mot hets, mobbing, konspirasjonsprat og fordomsfulle ytringer bidrar til å sikre ytringsfriheten. Flere vil da våge å delta i den offentlige debatten, skriver Anne Birgitta Nilsen.

Såkalt progressive og tradisjonelle muslimer har ulike ønsker omkring reform i islam, og Fahad Qureshi stiller her et åpent spørsmål om hvilken av disse reformtypene samfunnet bør støtte. 

Frykten som lever i den sosiale kontrollen gjør veien til frustrasjon og aggresjon kort, men det er håp for den nye generasjonen av unge, skriver Yousef Al-Nahi i denne teksten.

Klisjeen om at man bør behandle andre som man selv vil behandles er ikke alltid helt riktig. Malin Rysstad etterlyser større aksept for forskjellighet.

Det er mykje å «vinne» på å inkludere mangfald i alle ledd, også i regjeringa, skriv Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim.

Den 24. januar skrev Anne Birgitta Nilsen, forfatter av boka Hatprat, et innlegg der hun etterlyser en bredere definisjon av «hatefulle ytringer». – Dette rokker ved vårt grunnleggende syn på ytringsfrihet, skriver Espen Goffeng her.

Du er norsk når du kjenner at dette er landet du føler sterkest tilknytning til, skriver Malin Rysstad.

I ledergruppene har vi et usynlig glasstak som etniske minoriteter ikke når igjennom, skriver Linda Noor.

Utrop brakte den 15. januar et innlegg av Haddy Jammeh der hun beskrev sine opplevelser om aldri helt å kunne bli «norsk nok». Her får hun svar fra Mirjana Zivanovic, som mener man bør være mer overbærende, samt at det er lov å definere sin egen norskhet.

Brukere av tjenester i Norge kan komme fra ulike samfunn, for eksempel kollektivistiske, der andre koder enn i Norge gjelder. Det krever kunnskaper hos norske tjenesteytere.