Ytringer

Costa Rica blir ofte omtalt som Mellom-Amerikas demokratiske unntak. Men framfor presidentvalet 1. februar 2026 veks det fram sprekkar i forteljinga om stabilitet, likskap og folkesuverenitet.

I Iran er stillhet ikke fravær av informasjon, men resultatet av en bevisst arkitektur av vold og kontroll.

Debatten om retten til å kjenne sitt biologiske opphav handler om mer enn adopsjon og arkiver. Den handler om identitet, tilhørighet – og konsekvensene av å vokse opp med spørsmål ingen vil eller kan svare på.

Norske barn og unge fortjener litteratur som speiler tiden de vokser opp i. Da må også innkjøpsordningen som avgjør hvilke bøker som når dem, være representativ, mangfoldig og relevant.

Debatten om papirløse migranter reduseres ofte til spørsmål om kontroll, grenser og kostnader. Men når Spania nå planlegger å gi opptil 500 000 papirløse migranter lovlig opphold og arbeidstillatelse, tvinges også et annet spørsmål fram: Kan regularisering være økonomisk klok politikk?

Flere barn, unge og voksne strever psykisk i dag. Samtidig foreslås politikk som stiller stadig høyere krav til mestring. Hva skjer når forventningene øker, men livsgrunnlaget svekkes?

Populærkulturen har lenge lært oss å stole på helter. Men hva skjer når fortellingene ikke lenger kan gi oss klare fiender, tydelige løsninger – eller en følelse av kontroll?

I en tid der kurdere igjen mobiliserer mot urett og vold, er det nødvendig å forklare hva som ligger bak engasjementet. For kurdisk identitet handler ikke bare om historie, men om en dyp forankret motstandskraft.

Forslag om nye ordninger for flyktninger reiser større spørsmål enn økonomi og effektivitet. De utfordrer grunnleggende prinsipper for hvordan vi organiserer velferdsstaten – og hvem den er til for, og konsekvensene av to regelsett for "dem" og "oss".

I den norske innvandringsdebatten hevdes det ofte at enkelte stemmer blir tiet i hjel. Spørsmålet er om dette bildet faktisk stemmer med virkeligheten.