Diskrimineringsfenomenets sanne vesen

0Shares

I virkeligheten er bildet atskillig mer komplisert. Det er mange de
og vi konstellasjoner, mange grupper bidrar til å plassere andre i bås
og til å legitimere at andre behandles som avvikere. Innenfor alle
større utgrupper vil det befinne seg en flora av enda mindre utgrupper
som sjelden eller aldri blir sett eller hørt.

Det er ikke slik at en gruppe som utsettes for diskriminering kan
sies å være mer opplyst og aksepterende i forhold til andre utgrupper.
Det å erfare diskriminering gir dessverre ikke en innsikt som hindrer
at man selv diskriminerer andre. Det er heller ikke riktig at
diskrimineringsfenomenet kan forstås som et
majoritets-minoritetsfenomen. Dersom man skal forstå diskrimineringens
vesen, må man forholde seg til at dette foregår langs flere
dimensjoner, på flere plan og på kryss og tvers av de utsatte gruppene
avhengig av situasjon og samfunnsforhold. På denne måten kan vi
forklare at det er den hvite minoritet som stadig har ledet an i
undertrykkelsen av majoriteten av ikke-hvite. Rådende samfunnsforhold
har bidratt til denne skjeve maktfordelingen.

Berit Vegheim er daglig leder for borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen og kriminolog.