Diskrimineringsfenomenets sanne vesen

0Shares
I
virkeligheten er bildet atskillig mer komplisert. Det er mange de og vi
konstellasjoner, mange grupper bidrar til å plassere andre i bås og til
å legitimere at andre behandles som avvikere. Innenfor alle større
utgrupper vil det befinne seg en flora av enda mindre utgrupper som
sjelden eller aldri blir sett eller hørt.

Det er ikke slik at en
gruppe som utsettes for diskriminering kan sies å være mer opplyst og
aksepterende i forhold til andre utgrupper. Det å erfare diskriminering
gir dessverre ikke en innsikt som hindrer at man selv diskriminerer
andre. Det er heller ikke riktig at diskrimineringsfenomenet kan
forstås som et majoritets-minoritetsfenomen. Dersom man skal forstå
diskrimineringens vesen, må man forholde seg til at dette foregår langs
flere dimensjoner, på flere plan og på kryss og tvers av de utsatte
gruppene avhengig av situasjon og samfunnsforhold. På denne måten kan
vi forklare at det er den hvite minoritet som stadig har ledet an i
undertrykkelsen av majoriteten av ikke-hvite. Rådende samfunnsforhold
har bidratt til denne skjeve maktfordelingen.

Berit Vegheim er daglig leder for borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen og kriminolog.