Vadsø – Sibir – Finnskogen: Kvensk og skogfinsk kultur

0Shares


Illustrasjonsfoto

a) Hvilket språk ble snakket av flest vadsøværinger i 1860?

b) Hvor mange innbyggere i Finnmark på slutten av 1800-tallet var kvener – 5 %, 10 % eller 25 %?

Svaret
er henholdsvis a) finsk og b) 25 %. Det er kanskje ikke bare
Litteraturhusets redaksjon som kunne gått på en aldri så liten smell i
denne quizen. Folk med finsk avstamning er en stor og levende del av
nordnorsk historie, samtidig som de også slo seg ned i et nordlig belte
som strakk seg helt til Sibir i øst. Likevel ble kvenene anerkjent som
minoritet nasjonalt først i 1998, og da hadde mye forsvunnet i
fornorskingen Lenger sør i landet er det bare å kaste et blikk på
kartet for å se en parallell – på Finnskogen har det vært finsk
bosetning i fem hundre år. Utallige skoger, marker og tjern i Sør-Norge
bærer navn etter finnene, for eksempel Hakloa i Nordmarka. Skogfinnene
er også nasjonal minoritet, og deres historie danner utgangspunkt for Britt Karin Larsens nye roman, Det vokser et tre i Mostamegg. Hun kommer til Litteraturhuset sammen med Arvid Petterson, kvensk historiker, og forfatteren Dag Skogheim, som lenge har vært opptatt av minoritetskulturer i Norge.

Kvelden avsluttes med minikonsert med Sinikka Langeland.
Hun er Norges fremste utøver på det tradisjonelle finske
folkemusikkinstrumentet kantele, og har de siste årene blitt utgitt på
det renommerte plateselskapet ECM.

Programleder er Thorvald Steen.

Kr. 80,- (student kr. 50,-)
Kjøp billetter