Avslag i visumsøknader

Author Recent Posts Fra leserne Latest posts by Fra leserne (see all) Privatskoler, det nye Norge og kunnskapsministeren! - 16.04.2006 Julenissen kom ikke til Fatim - 15.04.2006 Afrikaneres møte med politiet er vanskelig - 07.04.2006 I Utrops utgave av 25. august – 7. september 2005 skriver leder Rolf Undset Aakervik i Mangfold i Arbeidslivet (MiA) […]

I Utrops utgave av 25. august – 7. september 2005 skriver leder Rolf Undset Aakervik i Mangfold i Arbeidslivet (MiA) at UDI nekter kvinner og menn fra land i sør turistvisum til Norge. Dette bildet er det grunn til å nyansere.

I en globalisert verden er det viktig å kunne bevege seg så fritt som mulig over landegrensene for å skaffe seg arbeid, studere, stifte familie eller besøke venner. For det norske samfunnet er mangfold en berikelse. Hvert år er det svært mange som ønsker å besøke Norge. Så når Undset Aakervik stiller spørsmål om avslagene på turistvisum er begrunnet i myndighetenes bekymring for utviklingen av det flerkulturelle Norge, viser statistikk en noe annen virkelighet. Praksis i dag er at de fleste søknader om visum til Norge innvilges. I 2004 ble 77.500 av 90.000 søknader innvilget, dette tilsvarer 86 prosent. Over 90 prosent av disse ble innvilget av norske utenriksstasjoner, ofte i løpet av en til to uker.

Utlendingsmyndighetenes utfordring er å finne en balanse som sikrer at de som har et behov for å besøke Norge for et begrenset tidsrom får anledning til det, samtidig som en forhindrer at personer som egentlig ønsker permanent opphold misbruker visumordningen. Det er ingen motsetning mellom visumpraksis og Norges behov for arbeidskraft, slik Undset Aakervik hevder i sin artikkel. Poenget er at Utlendingsloven forutsetter at de som ønsker arbeid i Norge skal benytte seg av de ordninger som gjelder for arbeidsinnvandring, ikke visumordningen.

Hver enkelt visumsøknad som blir behandlet av norske utenriksstasjoner eller UDI gis en konkret og individuell behandling. De avslås ikke automatisk på grunnlag av at søkerne ”er fra land i sør”, eller at de er unge, ugifte studenter. Derimot vurderes hver enkelt søknad ut fra hvordan utvandringspotensialet er i deres hjemland, og ut fra deres individuelle tilknytning til hjemlandet. Dette resulterer i at en del unge, ugifte og studenter ikke innvilges visum til Norge.

Visumsøknadene som behandles av UDI er ofte de mest kompliserte, og sendes videre fra utenriksstasjonene fordi det foreligger vesentlig tvil om søkeren faktisk har til hensikt å forlate landet som forutsatt etter visumets utløp. I 2004 behandlet UDI i underkant av 5.300 visumsøknader i første instans. 56 % av disse ble innvilget. De som får avslag kommer som oftest fra land med stort utvandringspotensial, og har begrenset tilknytning til hjemlandet i form av fast arbeid og nær familie som ektefeller og barn. Til grunn for den relativt strenge praksisen overfor en liten andel av søkerne ligger et behov for å forhindre at personer forblir i Schengen-området etter visumets utløp. Et visum til Norge gir også fri innreise til andre de andre Schengen-landene, og norsk visumpraksis er som følge av dette i samsvar med de øvrige Schengen-landenes praksis. Dette er i tråd med Norges forpliktelser som medlem av Schengen-samarbeidet, og med Utlendingsforskriftens krav om at visum ikke skal gis når innvandringspolitiske hensyn taler mot det.
For å få innvilget en søknad om visum til Norge, må søkerne tilfredsstille visse krav. Det stilles blant annet krav til at søker har nok penger til å dekke reisen og oppholdet i landet. I enkelte tilfeller kan det holde med en økonomisk garanti for opphold og tilbakereise fra den som skal ha besøk. Det er en vanlig oppfatning at denne økonomiske garantien i seg selv bør være tilstrekkelig for å få innvilget visum, slik det også virker som Undset Aakervik forstår det. Ordningen med økonomisk garanti er imidlertid ment å være til hjelp for de som ikke selv har tilstrekkelige midler til å dekke reise og opphold, og er følgelig ikke i seg selv tilstrekkelig for å forsikre utlendingsmyndighetene om at søkeren reiser tilbake til hjemlandet etter visumets utløp. Med denne ordningen gir utlendingsmyndighetene rom for at visum ikke kun skal være for de rike, og ønsker, stikk i strid med Undset Aakerviks antagelser, å bidra til økte muligheter for å besøke Norge på turistvisum.