Ja til kvoteordning

Author Recent Posts Leder Latest posts by Leder (see all) Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009 Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009 Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009 Det nye Stortinget i Norge har 35 prosent kvinner, en dårligere kjønnsbalanse enn både Sverige og Rwanda. Etter kommunevalget i 2003 er gjennomsnittlig kvinneandel i […]

Det nye Stortinget i Norge har 35 prosent kvinner, en dårligere kjønnsbalanse enn både Sverige og Rwanda. Etter kommunevalget i 2003 er gjennomsnittlig kvinneandel i kommunestyrene 35 prosent.

Sverige har til sammenligning passert 40 prosent og har etter valget i 2002, 45 prosent kvinner. Men at Rwanda topper den internasjonale listen over kvinnerepresentasjon i nasjonale parlamenter er kanskje overraskende. I dette hardt prøvede landet i Afrika er andelen kvinnelige parlamentarikere 49 prosent.

Rwanda er ett av flere land som de siste årene har innført kjønnskvotering ved allmenne valg. Det har for øvrig også land som Argentina, Sør Afrika og Costa Rica. Alle med det resultat at kvinnerepresentasjonen i parlamentene har gjort kraftige hopp oppover. I Costa Rica økte andelen kvinner fra 19 til 35 prosent over natten. I Sør Afrika ble kvinneandelen 30 prosent – etter det første demokratiske valget.

Forsker Lenita Freidenvall påpeker i KILDEN at den kvoteringen som er innført i Sverige og i Norden for øvrig, er introdusert i de politiske partiene som frivillige ordninger. Kvotering er ikke skrevet inn i konstitusjonen eller valgloven, slik tilfellet er i en del andre land. Prinsippet å sette opp annenhver mann og kvinne på valglistene, står sterkt i Sverige – uavhengig av formelle kvoteringsbestemmelser. De siste 15 årene har kvinneandelen i Stortinget ligget fast på om lag 37 prosent. Forandringene fra det ene valget til det neste har vært små.

Kvoteordninger nytter. Rwanda, Argentina, Sør Afrika og Costa Rica er eksempler på dette.

Høgskolen i Oslo går inn for å øremerke fem studieplasser ved journalistutdanningen til studenter med minoritetsbakgrunn.

Andelen journalister som jobber i norske medier i dag er svært lav. Den kriminelle er den innvandreren vi møter oftest i pressen, i følge Merete Lindstad og Øyvind Fjeldstad som har skrevet boken “Av utenlandsk opprinnelse – nye nordmenn i avisspaltene.” Vanlige mediebrukere og journalister anser at medienes bilde av innvandrere har en slagside i negativ retning, i følge en undersøkelse Opinion foretok for Den norske Mediefestivalen i Bergen i 2003. En undersøkelse fra Sverige viser at situasjonen er ikke noe bedre i nabolandet. Det er klart at med minoritetsjournalister vil man få andre perspektiver og vinklinger enn det man er vant til fra etniske norske journalister.

Det er et faktum at det er vanskeligere å få praksisplasser i norske aviser. Utrop er av den oppfatning at kvoteordningen vil føre til flere minoritetsjournalister enn i dag, noe Norge trenger så sårt.