Heter det samenes nasjonaldag eller samefolkets dag?

Samenes nasjonaldag har blitt feiret 6. februar.
Det første samiske landsmøtet ble holdt 6. februar 2017. Siden har dagen blitt kalt enten for samenes nasjonaldag eller samefolkets dag.
1Shares

Hvert år spør man seg hva man skal kalle dagen. I statsministerens kalender står det at hun markerer samefolkets dag, men spør du noen med samisk bakgrunn, vil de nok svare at det heter samenes nasjonaldag.

Mange synes ikke det er riktig å si samenes nasjonaldag fordi samene bor i forskjellige nordiske land. Andre sier at det er riktig fordi samene er ett folk, altså én nasjon. De mener at man ikke må tilhøre en egen stat for å kalle seg en nasjon. Samerådet og de nordiske sametingene bruker derfor offisielt begrepet “nasjonaldag”.

Språkrådet støtter samenes bruk av ordet ‘nasjonaldag’.

Skulle du fremdeles være i tvil, er alle enige i bruken av det nordsamiske sámi álbmotbeaivi.

Samenes nasjonaldag har blitt feiret 6. februar siden 1993. Det er en felles dag for alle samer i Norge, Sverige Finland og Russland. Markeringen er lagt til 6. februar. Det var på den datoen i 1917 det første samiske landsmøtet ble holdt  i metodistkirken i Trondheim.

I 2003 ble samenes nasjonaldag en offisiell flaggdag i Norge. Det betyr at alle offentlige bygg skal heise det norske flagget. Man kan også heise det samiske flagget i stedet for det norske.

Hvor bor det flest samer?

Ingen vet sikkert hvor mange samer det bor i Norge eller hvor mange som snakker samisk. Siden det ikke finnes noen offentlig registrering, er det også vanskelig å vite hvor det bor flest samer.

Oslo har av mange blitt oppfattet som Norges største samekommune. Mye tyder på at det ikke stemmer.

Det stemmer ikke, ifølge Samisk myteknuser , som er et nettbasert verktøy som skal bidra til en mer faktabasert debatt om samiske spørsmål:

– Det bor veldig mange samer i Oslo, det er sant. Men vi mangler grunnlag for å si at det er Norges største sameby.

– Det føres ikke statistikk over hvor mange samer som bor i Norge. Dessverre, mener noen. Så det er ikke mulig å si om det bor flest samer i Oslo, Tromsø, Alta eller andre steder.

Samisk myteknuser, som er et samarbeid mellom Antirasistisk senter og den samepolitiske tenketanken Jurddabeassi, avliver også andre myter .

Det mest sikre vi kan gjøre for å finne ut hvor det bor flest samer, er å sjekke Sametingets valgmanntall . Det er et register over folk som har mulighet til å stemme eller stille som kandidat i valg til Sametinget hvert fjerde år.

For å kunne melde seg inn i Sametingets manntall, må man avgi erklæring om at man oppfatter seg selv som same, og enten:

Per 30. juni 2019 sto 18 103 personer oppført i valgmanntallet, ifølge Sametinget . Det er mer enn tre ganger så mange som da manntallet ble laget i 1989. I 2019 var det 1145 flere enn ved forrige sametingsvalg i 2017.

Sametinget så da en tendens til at flere i de store byene meldte seg inn i valgmanntallet. Det samme har forskere ved UiT Norges arktiske universitet konkludert med, ifølge Forskning.no .

Langt fra alle samer står oppført i Sametingets manntall. Anslagene på hvor mange samer som finnes varierer mellom 50 000 og 80 000 i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det bor flest samer i Norge.

Tromsø er den kommunen i Norge med flest innbyggere registrert i Sametingets manntall. Oslo, som av mange har blitt sett på som Norges største sameby, kommer på 5. plass.

Både Kautokeino, Alta og Karasjok har flere medlemmer i Sametingets valgmanntall enn det Oslo har.

Tromsø og Oslo har mange flere innbyggere enn de andre kommunene. Derfor har man undersøkt hvor mange samer og hvor mange ikke-samer det er i Kautokeino, Alta og Karasjok.

Det er prosentvis flest samer i Kautokeino. Over halvparten av alle innbyggerne i Kautokeino er registrert i Sametingets manntall. Kautokeino er derfor Norges største samekommune, tett fulgt av Karasjok.

På denne oversikten over prosentvis samebefolkning er verken Oslo eller Tromsø er blant de ti øverste kommunene. Samtlige av disse kommunene ligger i det staten definerer som det samiske området.

Når det lages statistikk om samiske forhold , tar Statistisk sentralbyrå (SSB) utgangspunkt i geografi. De samiske områdene defineres her som virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringslivet (STN-området).

Dette området omfatter per i dag 21 hele kommuner og deler av ti kommuner. Av disse 31 kommunene ligger 13 i Finnmark, 14 i Troms og fire i den nordlige delen av Nordland. Sametinget har en oversikt over kommuner og områder .

Ifølge den siste stortingsmeldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv, er hovedargumentet for å velge akkurat dette området at «det omfatter lokalsamfunn som vurderes som betydningsfulle for å bevare og videreutvikle samisk kultur og næringsliv».

Statistikken fra STN-området sier ikke noe om samene som bor i sør- og lulesamisk område, og heller ikke om dem som bor i byer.

1. januar 2019 var det 54 801 personer som bodde i STN-området, en nedgang på 502 personer fra året før, ifølge SSB . Fra 2011 til 2017 var befolkningstallene stabile, men i 2017 kom en tydelig nedgang, som ble ytterligere forsterket i 2018.

I 2018 økte folketallet i Norge med 0,6 prosent, mens det i STN-området gikk ned med 0,9 prosent.

Vi vet ikke vet hvor mange samer det er i Norge og hvor mange som snakker samisk. Men vi vet hvor mange elever som har samisk på timeplanen.I 2018 var det ifølge SSB 833 elever som hadde samisk som opplæringsspråk. Det vil si at de fikk all undervisning på samisk. Disse elevene bodde i STN-området.

Til sammen 952 elever hadde samisk som førstespråk og 1442 elever samisk som andrespråk. Av disse hadde det store flertallet nordsamisk, mens lulesamisk og sørsamisk var mindre vanlig.

Les artikkelen på Faktisk.no