Foto: Privat
- Brukte rullestol i tre uker for å forstå karakteren - 08.02.2023
- Nye regler skal hjelpe ikke-digitale bankkunder - 14.09.2022
- Produksjonsfeil på nasjonale ID-kort – leveringstiden øker - 12.09.2022
Flere politikere tar nå til orde for at Haji bør få bo i Norge mens UDI behandler klagesaken hans.
– Måten Haji og familien har blitt behandlet på fremstår som inhuman, sier Benedicte Lund (MDG).
Irene Hetmann Landgren (Ap), som sitter i bystyret i Moss, sier følgende til NRK:
– Det er uforståelig for meg. Hvorfor kan de ikke gi han opphold mens de behandler saken.
Et traumatisk Norgesopphold
Haji kom til Norge i 2008 som asylsøker. På asylmottaket møtte han Garolin fra Sri Lanka, og de fikk sønnen Rojgar. I 2012 satte Garolin fyr på sønnen (20 mnd) og seg selv. Ingen av dem overlevde (NRK Brennpunkt mars 2013: «Jakten på et bedre liv»).
Haji mottok erstatning for tapet av sønnen. Deretter fikk han endelig avslag fra UDI en uke etter Rojgars begravelse. Haji flyktet til Italia og fikk oppholdstillatelse.
I 2013 vendte han tilbake til Førde for å besøke sin sønns grav, og besøke venner i Moss. Her møtte Haji norske Helene Austad.
I 2014 fikk Helene kreft i skjoldbruskkjertelen med spredning til lymfene, og måtte gjennom en stor operasjon.
– Haji kunne ha stukket av, mange ville ha gjort det. Men han ble ved min side. Haji beviste sin kjærlighet til meg, og vi har aldri hatt noen store krangler, sier Helene om det snaut åtte år lange forholdet deres til Firda.
I 2016 ble Sara født, og Emma kom i 2018. Barna ble født på Kalnes og er norske statsborgere.
Gifter seg i Irak
Helene og Haji har fått avslag på søknad om å gifte seg i Norge. Folkeregisteret godtar ikke prøvingsattest fra Irak som slår fast at Haji lovlig kan gifte seg fordi dokumenter fra Irak har for liten troverdighet.
4. november 2018 giftet de seg derfor i tingretten i Dahouk – i håp om at det ville bli enklere å få familieinnvandring til Norge. Muslimske lover stadfester at en kan få sju års fengsel om man får barn uten å være gift. Derfor satte retten datoen på vielsesattesten til 16. desember 2013, da Haji og Helene møttes. Men 16. desember 2013 var Helene formelt gift med en annen mann i Norge, og Norge anerkjenner derfor ikke ekteskapet inngått i Irak.
Siste søknad, om familieinnvandring, ble sendt 9. mars 2020. Regelverket gav Haji rett til å oppholde seg i Norge mens saken ble behandlet. Saksbehandlingen tok ett år og én dag. I løpet av denne perioden var Haji nødt til å reise til Italia for å fornye passet sitt der. Normalt ville han kunne oppholde seg i Norge under klagebehandling, men siden han var ute av landet da søknaden ble ferdigbehandlet, mistet han retten.
Haji har levert tre pass, to id-kort, pluss tilleggsdokumenter.
– Haji har en arbeidskontrakt. Han har en jobb å gå til her i Norge, dersom han får opphold og kan være her i mer enn 90 dager om gangen. Vi som familie kunne hatt en grei inntekt og jobbet mot det livet vi ønsker oss, med stabilitet og trygghet for barna. I stedet lever vi med stress og savn og blir regnet som en fattig familie. Livet vårt må fremdeles stå på vent, slik det har gjort i mange år, sier Helene.
Informasjonen er hentet fra Facebook-siden til støttegruppa til Haji og Helene.
UDI tviler på identitet
UDI svarer at selv om dokumentasjon framlegges og vurderes som dokumentteknisk ekte, har irakiske dokumenter så lav notoritet at det ikke er sikkert at id-tvil kan repareres.
Til NRK har UDI gitt tilsvar:
I vedtaket legger vi til grunn at Haji har gitt ulik informasjon om sin identitet, og han har ikke levert inn all dokumentasjon som står på vår dokumentliste.
Sterke menneskelige hensyn må veies opp mot innvandringsregulerende hensyn. Det er ikke slik at det skal gis en oppholdstillatelse i alle tilfeller der det isolert sett foreligger sterke menneskelige hensyn.
Vi vurderer hensynet til barna slik at det beste for dem er å bo sammen med begge foreldre. Vurderingen av hensynet til barnas beste får særlig vekt ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn. I denne saken veier sterke innvandringsregulerende hensyn tyngst. Det å ha felles barn og at deres beste er å bo sammen med begge foreldre, er ikke alltid nok til å få en oppholdstillatelse.
