Khan: – Reisen som filmskaper har vært tøff, men givende


Foto: Pressebilde
Deeyah Khan har opplevd stor suksess i film- og dokumentar verden. Særlig er det prosjektene hennes med fokus på samfunnsutfordringer i Storbritannia og USA som har vekket mest oppsikt. 

Khan er en anerkjent norsk filmskaper og menneskerettighetsaktivist med røtter fra både Afghanistan og Pakistan. 

I et eksklusivt intervju med Utrop deler hun sine erfaringer, utfordringer og hva som har inspirert henne, og formet arbeidet hennes frem til i dag. Til Utrop gir hun også en liten forsmak på at det er nye prosjekter som lanserer i slutten av 2024. 

– Jeg har vært opptatt av å gi en autentisk vinkling gjennom dokumentarene jeg har laget for å gi mer dybde i historiene jeg har ønsket å fortelle, sier Khan. 

– Til tross for dette, har det vært en del tøffe avgjørelser på veien for å kunne utgi arbeidet mitt akkurat slik jeg ønsket, forklarer hun. 

Khan hadde ingen erfaring som filmskaper når hun først startet sin karriere. Hun følte også at produksjonshus ofte ønsket å sette henne i en bås framfor å gi henne muligheten til å utvikle seg i filmverdenen. Dette var spesielt tydelig da hun jobbet med dokumentarfilmen “Banaz – A love story” som dreide seg om æresdrap på en ung britisk-kurdisk jente. 

– Flere produksjonshus forsøkte å begrense meg til stereotypiske emner som arrangert ekteskap, siden jeg hadde minoritetsbakgrunn, istedenfor å gi meg muligheten til å utforske andre tematikker og bygge erfaring som filmskaper. 

– Jeg syntes ikke det var rettferdig at man skulle begrense folk med minoritetsbakgrunn til å dekke temaer som var stereotypiske, legger hun til. 

– Jeg lot ikke dette overstyre meg, og valgte heller å følge min egen vei. Det var også i denne perioden jeg startet opp mitt eget produksjonsselskap “Fuuse”,  sier Khan. 

Får stor anerkjennelse

I dag gjennom sitt eget produksjonsteam har hun produsert flere dokumentarer som fokuserer på vold i nære relasjoner og ekstremisme, som har fått stor anerkjennelse  hjemme i Norge,og internasjonalt, spesielt på grunn av dybden Deeyah følger i disse sakene. 

– Hvorfor har det vært så viktig for deg å bidra til mer fokus på dybde og bidra til en autentisk vinkling?

– Jeg er veldig opptatt av mennesker og er veldig nysgjerrig på dem. Derfor har det vært viktig for meg å forstå det helhetlige bildet av en problemstilling. 

– Samtidig gir dette meg en mulighet til å forsøke å følge problemstillingen jeg jobber med og hvordan personene som er med utvikler seg, legger Khan til. 

Fikk ny-nazist til å forlate eget tankegods

Hun forteller at gjennom arbeidet med dokumentaren “White Right: Meeting the enemy”, bestemte en av ny-nazist medlemmene seg for å ikke lenger identifisere seg selv som ny-nazist.

Å se slike endringer på veien har vært spesielt for Khan, spesielt når denne personen nå også har blitt en nær venn av henne i etterkant av dokumentaren. 

– Det er med en slik åpenhet og dybde at man kan bidra til en god og reell dokumentar, forklarer hun. 

Denne nysgjerrigheten og åpenheten, stammer også fra Khans kulturelle bakgrunn som hun er veldig stolt av.  

Kulturell arv gjennom filmskaping

– Du har ofte tatt opp temaer som er særlig aktuelle i Storbritannia og USA, gjør du dette bevisst?

– Både, og. Jeg har hatt lengst erfaring med å bo i Storbritannia og USA og det er derfor mer naturlig for meg å dekke sosiale problemstillinger som er store her. Samtidig føler jeg nå at jeg har god nok kjennskap til å dokumentere dette, forklarer Khan. 

– Du har jo blant annet bakgrunn fra Pakistan og Afghanistan, og føler du at din bakgrunn har bidratt til hvordan du jobber med prosjektene dine?

– Min kulturelle bakgrunn har absolutt påvirket noe av min tilnærming til prosjektene jeg har jobbet med, spesielt fordi jeg har en kulturell bakgrunn hvor man er preget av forskjeller, forståelse og nysgjerrighet – det har nok vært en driver for hvordan jeg jobber med mennesker i dag, sier hun. 

– Kunne du noensinne tenkt deg å jobbe med prosjekter knyttet til Afghanistan eller Pakistan?

– Det ville nok være interessant, men det ville fortsatt vært en begrenset vinkling – da jeg ikke har erfaringer med de problemstillingene som er i de områdene, siden jeg ikke har bodd der eller kjenner det godt nok, forklarer hun. 

Dette vil derfor ikke gi et helhetlig autentisk bilde av problemstillingene der, noe jeg er opptatt av, forklarer hun. 

Hun utelukker derimot ikke at hun kunne vært åpen for muligheter med prosjekter som fokuserer seg på Afghanistan og Pakistan dersom det skulle bli aktuelt.