Foto: under-overflaten.no
- Flest syrere fikk norsk statsborgerskap - 02.05.2024
- Helin ny leder i Skeiv Verden - 01.05.2024
- Ny rapport: Folk mer positive til lokal integrering - 01.05.2024
Emini har i årevis jobbet med inkludering av flyktninger og asylsøkere, har master fra interkulturelt arbeid, og tatt med sine erfaringer fra feltet i utgivelsen “Mer enn det du ser”.
Utgivelsen er lettlest, inneholder personlige historier, og er ment å være en slags “håndbok” som kom ut av Eminis forskning på feltet.
Forfatteren selv er født i Kosovo, hvor hun flyktet fra sammen med familien grunnet krigene på Balkan på 90-tallet. I 2003 havnet hun i Norge, hvor hun har tatt høyere utdanning.
Engasjementet mitt kommer grunnet at jeg selv er flyktningbarn, og fikk sett hvordan det var for mine foreldre å bli integrert i et annet land
– Engasjementet mitt kommer grunnet at jeg selv er flyktningbarn, og fikk sett hvordan det var for mine foreldre å bli integrert i et annet land, sier hun til Utrop.
Ser ting utifra ulike perspektiver
– Hvor mye av din personlige erfaring med integrering har du lagt i boken?
– Oj…masse, forteller hun med et smil.
– Samtidig er det ofte ikke lett å skille på hva som er personlige erfaringer, og det jobbmessige. Jeg ser ting fra forskjellige perspektiver siden jeg har selv vært del av en slik prosess. Og det gjør det enklere for meg.
I boken tar Emini opp fordommer, hvor hun skriver at disse “skyldes tidligere erfaringer, mediepåvirkning og kulturer faktorer”.
– Hva er den letteste og greieste måten å ta tak i egne fordommer?
– Alle mennesker har fordommer. Jeg har det, du har det. Først når man begynner å stigmatisere andre mennesker så er man på feil vei. Første steg er å se på hvilke fordommer man har. Forskning viser at dette er et første viktig steg man kan ta, før man kan gå videre og gjøre noe med dette.
Hvordan sees nykommerne?
Emini ser dette som et stort og viktig tema, uavhengig av hvem man er, eller hva man jobber med.
– Fordommer preger hverdagen vår, og spesielt på integreringsfeltet.
I integreringsdebatten er det ofte en linje som preger, og det er om nykommerne sees enten på som ressurs eller byrde.
– Her tar jeg utgangspunkt i meg selv og egne erfaringer, selv om jeg ikke har møtt den samme type diskriminering som andre. Jeg har til dels følt noe utenforskap, og sett på meg selv som annerledes. Først når jeg kom til Norge, og ble kjent med begrepet “arbeidsinnvandring” følte jeg meg som en ressurs. Og det selv om ingen påpekte det for meg.
Forventninger til folk
Ofte kan slike mekanismer komme som følge av forventninger man har til nykommere.
– Her handler det om hvordan man ser på folk. Ofte kan det være en tendens til at nykommere, enten de er arbeidsinnvandrere eller krigsflyktninger, kan bli stakkarsliggjorte grunnet sine opplevelser. Spesielt om det er krigs- og flukttraumer.
Ifølge Emini fører dette til en automatikk, hvor man stiller mindre krav.
– Folk vil jo egentlig bidra til samfunnet, og dette påvirker negativ i folks integrering. Vi skal ikke la folks fortid bestemme deres fremtid i det nye samfunnet. Å ha krigs- og flukttraumer betyr ikke at man ikke kan lykkes.
Empatisk bok
I utgivelsen bruker Emini ofte personlige historier. Hun gjør dette nokså bevisst for å skape empati hos leseren.
– Her er vi tilbake på det jeg nevnte at vi alle har fordommer. At det er viktig å ta utgangspunkt i seg selv for å få til holdningsendringer. Samtidig ønsker jeg ikke å komme med eksperttips. Heller tvertimot skape en form for dialog.
Et personfokus gjør temaet mer tilgjengelig for folk.
– Folk har heller ikke tid til å lese lange forskningsrapporter. Så gjør dette min utgivelse også mer lettlest. Her er formålet at leseren skal sitte igjen med gode refleksjoner.
Helt annen integreringsprosess i Sverige
Forfatteren ser også hvordan Norge og Sverige har løst integreringsutfodringene helt ulikt.
– Jeg leser forskning om det som skjer i Sverige akkurat nå, og ser at det finnes noen paralleller med det som skjer her i Norge. Samtidig må jeg også påpeke at vi i Norge er mer bevisste på utfordringer, og prøver å finne andre løsninger enn de eksisterende.
– Tenker du det er mest fordeler eller ulemper med kulturelt mangfold, eller står vi helt likt?
– Selvfølgelig er det helt klart mest fordeler, og dette er noe jeg prøver å bevisstgjøre leseren på. Selv om det finnes til tider store utfordringer, er det viktig å finne ut av ting sammen.
Ulike verdier
I et kulturelt mangfoldig samfunn vil folk ha ulike verdier. Forfatteren medgir det kan gi et høynet konfliktnivå, men at det finnes strategier som kan løse slike konflikter.
– Igjen går alt tilbake til å åpne seg overfor “den andre”. Kan man finne felles grunn i verdier og normer? Er man fastlåst i egen tankegang, eller klarer man å se ting fra den andres synspunkt? Jeg ser dette som den mest grunnleggende strategien. Kulturforskjeller påvirker all samhandling, og man kan aldri anta at folk tenker på samme måte. Vi må lese mer, lære mer, og blir mer nysgjerrige.
