Hjem fra Moria: – Vil ha dette med meg hele livet

Moria-leiren i Hellas.
Foto: Stand by me Lesvos
Behovet for hjelp er uendelig. Men Janecke Engeberg Sjøvold lærte seg å være i nuet.
20Shares

Etter brannen i Moria ba Hellas om hjelp. Den norske regjeringen sendte et medisinsk innsatsteam på 25 til øya. Anestesisykepleier Janecke Engeberg Sjøvold var del av teamet i de seks ukene de var der, skriver Sykepleien.

I denne tiden behandlet de mer enn 4200 pasienter. Rundt 1600 av dem, eller 1 av 3, var under 16 år. Rundt 800 under 5 år.

Teamet ble av WHO kalt gamechangers

– Med det tror jeg de mente tre ting, sier Janecke Engeberg Sjøvold.

– En: Måten vi jobbet sammen på, med flat struktur og lav terskel for å spørre hverandre til råds. To: Flyktningene ble godt ivaretatt og opplevde at vi var ydmyke for deres situasjon og historie. Tre: Måten vi klarte å samarbeide med gresk helsevesen, frivillige organisasjoner og andre bistandsorganisasjoner.

To barn med brannsår

Sjøvold beskrev på bloggen sin de vanskelige kårene flyktningene levde under. Hun lærte seg å leve i nuet for å takle situasjonen.

Siden hun har erfaring med brannskader fra Haukeland, jobbet hun mye med brannskader. Hun blir særlig beveget når hun forteller om to små gutter hun fulgte til skadene var nesten helet.

Den ene hadde brannsår på hender og føtter. Han hadde vært på lokalt sykehus, men bare fått lagt på tørre bandasjer. Da hun tok dem av, lå fremdeles all den døde huden igjen. For å sikre tilheling, måtte hun klippe ned alt som var dødt og legge på Flamazine, sterile vaselinkompresser og bandasje.

– Da vi dro, var brannskadene til den ene gutten ferdigbehandlet, den andre skulle komme tilbake én gang til på grunn av litt fukt. Jeg er veldig stolt av hva vi klarte å gjøre for de to guttene, sier hun.

Sjøvold håper deres måte å revidere brannsår på, blir videreført.

– Tøft å stå i

Klinikken i Moria var åpen hver dag, hele uken, fra 9 om morgenen til 18 på kvelden. Hver enkelt jobbet 6 dager i uken, og hadde 1 dag fri for å hente seg inn.

Sjøvold sier det var veldig tøft å stå i.

– Det gjør noe med meg, og jeg vil ha det med meg hele livet.

Det hendte hun tok til tårene etter en konsultasjon.

Som når en far fortalte at datteren på sju–åtte år hadde kommet bort fra ham under flukten til Hellas. Og da han fant henne igjen på stranden, blødde hun fra underlivet.

Eller den unge mannen med sårinfeksjoner på fingrene, som fortalte at han hadde fått trukket ut alle neglene i fengsel.

Les hele saken her.