– Ta aktivt i bruk de lovhjemler som forbyr tvangsekteskap, og som sier at den som tvinger noen til å inngå ekteskap, kan straffes etter straffelovens § 222, skriver Afshan Rafiq.
Foto:HM Government, United Kingdom
Arbeid mot negativ sosial kontroll må inneholde mer enn sympati for de utsatte. Det er nødvendig med helt konkrete tiltak, skriver Afshan Rafiq i dette innlegget. 
97Shares

Ut fra min egen livserfaring vet jeg at møtet mellom to kulturer for mange kan arte seg som den reneste kollisjon. Avstanden mellom den kulturen vi er en del av hjemme og den vi lever i på skolen, arbeidsplassen og ellers i fritiden, kan til tider virke nærmest uoverkommelig. 

Når arrangert ekteskap blir til tvangsekteskap

Spesielt unge kvinner som har en annen bakgrunn enn den norske, opplever å bli trukket og presset i flere retninger. De står under et konstant krysspress. Situasjonen blir enda vanskeligere når viktige beslutninger om for eksempel ekteskap skal tas. Derfor vil jeg, i forbindelse med den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, som var den 25. november,  sette søkelyset på negativ sosial kontroll og usynlig psykisk vold.

De unge kvinnene jeg tar til orde for opplever at de ikke blir tatt med på råd om spørsmål som er avgjørende for deres fremtidige liv. En av de viktigste grunnene til det er at en kollektiv tenkning – en vi-kultur – dominerer i mange minoritetsmiljøer. I slike kulturer er alder et tegn på visdom. Man går til de eldre for å få råd og veiledning. De har størst livserfaring, myndighet og autoritet. Når ekteskap skal inngås er det først og fremst de eldre i familien og foreldre som er involvert. 

Styrket kompetanse og myndighet hos politiet for å gripe inn i slike saker er også helt nødvendig 

I et «arrangert ekteskap» er det de voksne i familien som finner en passende ektemake til den unge i familien. Det forutsetter at de to som skal inngå ekteskap, gjør det ut fra egne ønsker, og uten press fra andre. Dersom en av dem eller begge inngår ekteskapet på grunn av press fra familien, enten psykisk eller fysisk, er det et «tvangsekteskap».

Fire tiltak mot negativ sosial kontroll

Dette handler rett og slett om grunnleggende menneskerettigheter som frihet til å velge sitt eget liv, og retten til å treffe sine egne valg. Vi er alle først og fremst enkeltindivider som har krav på å bli respektert, og sett på som enkeltmennesker med hver våre ønsker og behov. Det må jobbes på flere plan, fordi ulike mennesker med ulike behov trenger ulike tilbud. Vi må både jobbe forebyggende og konfliktløsende, og ha et målrettet tilbud som gir den enkelte den hjelpen vedkommende trenger.

Jeg utfordrer derfor myndighetene til å satse på følgende konkrete tiltak for å bekjempe negativ sosial kontroll:

1.
Målrettet og systematisk informasjonsformidling på flere språk overfor familier, religiøse ledere og andre sentrale personer innenfor minoritetsmiljøet. Informasjonsmaterialet skal inneholde råd og veiledning i forhold til hvilke rettigheter ungdom med minoritetsbakgrunn har. Målet er å forebygge, og opplyse disse om de lover og regler som gjelder i Norge.

2.
Kompetanseoppbygging og kursing av yrkesgrupper/personell som jobber med ungdom med minoritetsbakgrunn, for å gjøre disse bedre rustet til å takle vanskelige situasjoner (eksempelvis lærere, helsepersonell, ansatte i barnevernet og andre offentlige instanser). For å lykkes med dette arbeidet er det helt grunnleggende å ha kunnskap om den vi-kulturen som legger vekt på gruppen, storfamilien, ære og skam som dominerer i mange av de miljøene hvor negativ sosial kontroll og tvangsekteskap forekommer. For utfordringene vi står overfor har i hovedsak med kultur og tradisjon å gjøre.

3.
Få på plass en prøveordning med en nøytral meklingsinstans som kan megle mellom ungdommer og deres foreldre. Den skal både jobbe forebyggende, og bistå i konfliktsituasjoner. Det bør være en tjeneste som tilbys over hele Oslo. Formålet er et lavterskeltilbud, hvor man kan ta kontakt for hjelp og veiledning i saker som omhandler negativ sosial kontroll, kulturkonflikter, tvangsekteskap osv. Instansen bør bestå av en fagperson, én representant fra myndighetene, en jurist, en representant for politiet og en nøytral og kompetent person fra minoritetsmiljøet. Dette skal være et tilbud hvor personen som blir utsatt for negativ sosial kontroll, eller frykter å bli utsatt for tvangsekteskap, kan henvende seg med ønske om at familien blir innkalt til samtale. Hensikten med samtalen vil være å informere om norsk lov i denne sammenheng og hvor saken blir registrert. I alvorlige tilfeller kan forholdet anmeldes til politiet.

4.
Ta aktivt i bruk de lovhjemler som forbyr tvangsekteskap, og som sier at den som tvinger noen til å inngå ekteskap, kan straffes etter straffelovens § 222 (strafferammen er på inntil 6 år). Den største utfordringen her er hvordan myndighetene kan lykkes bedre med å straffeforfølge de som bryter lovforbudet. Styrket kompetanse og myndighet hos politiet for å gripe inn i slike saker er også helt nødvendig. 

De unge kvinnene som lider under dette trenger målrettet hjelp, ikke politikere og et storsamfunn som bare viser medfølelse og sympati. Her trengs det handling fremfor ord!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.