Tall fra FN viser at 58 000 palestinere hittil har flyktet fra hjemmene sine på Gaza på grunn av kampene som herjer.
Foto:United Nations
Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd kan spille en viktig rolle som brobygger mellom Israel og Palestina, skriver Afshan Rafiq i dette innlegget.
60Shares

I denne vanskelige tiden med utrygghet og frykt for liv og helse på grunn av pandemien, var opptøyer og krigstilstander i Gaza det siste verden trengte. 

Ubalansert makt

Den pågående militære eskaleringen har ført til store lidelser og ødeleggelser. I verste fall kan dette føre til ytterligere sikkerhets- og humanitærkrise i Midtøsten. Nå gjelder det å stå opp for de som trenger det mest.

I skrivende stund er det meldt tolv drepte på den israelsk side, blant dem to barn. Helsedepartementet på Gazastripen opplyser at det der er registrert 219 drepte palestinere, blant dem over 63 barn og 36 kvinner, 16 eldre, og over 1200 sårede (19.05.2021). 

Det er viktigere enn noen gang før å vise at vi bryr oss og ikke stiller oss likegyldige til de umenneskelige handlingene mot sivilbefolkningen i Gaza.

Situasjonen der etter de siste dagers opptøyer er meget prekær. La dette ikke handle om å være for eller mot Israel, men mot den overdrevne maktbruken som rammer sivile både i Palestina og Israel. Det handler om ubalanse i maktforholdet mellom to land, hvor den svake parts uskyldige befolkning er den mest skadelidende.  

Sivile er ikke lovlige mål

Historien har vist at denne konflikten har krevd uskyldige ofre, bidratt til enorme lidelser og ødeleggelser. La ikke historien gjenta seg! Det handler om de uskyldige barna som brutalt drepes. Det handler om de uskyldige kvinner og menn som utsettes for overgrep, tortur, forfølgelse og drepes.  

Tall fra FN viser at 58 000 palestinere hittil har flyktet fra hjemmene sine på Gaza på grunn av kampene som herjer. Mange familier har de siste dagene søkt beskyttelse i FN-skolene og i moskeer, hvor det er begrenset tilgang til vann, mat og helsetjenester. Det er disse som fortjener våre tanker og solidaritet. Vi har en plikt til å hjelpe de som medmennesker.  

Det gjør meg veldig trist når jeg tenker at mens vi sitter trygt i våre hjem, kjemper mange barn og voksne for å overleve i Gaza. Nesten 30% av dem som er drept så langt, er barn. For meg er det hjerteskjærende og meningsløst fordi de også er mennesker som oss, de har mål og drømmer som oss, og de har retten til å leve på samme måte som oss. 

Det handler om ubalanse i maktforholdet mellom to land, hvor den svake parts uskyldige befolkning er den mest skadelidende. 

Hjertet mitt gråter når jeg hører historien til den palestinske moren som forteller at hun hver natt etter opptøyene legger alle sine fire barn i samme rom som henne og faren, slik at hele familien dør samtidig hvis de skulle bli utsatt for et rakettangrep. Hun vil ikke at noen av dem blir igjen for å lide alene. 

Innbyggerne i Gaza må sikres nødvendig hjelp. Hver gang denne konflikten har blusset opp har leger, sykepleiere og annet viktig helsepersonell blitt skadet eller drept. De humanitære organisasjoner som vil hjelpe sivilbefolkningen har ikke fått komme til der det trengs. 

Krigens regler er krystallklare: Sivile er ikke lovlige mål, og hjelpearbeidere har krav på beskyttelse. Alle de involverte partene må respektere dette! Helsearbeiderne i konflikt-området må skjermes, og hjelpeorganisasjonene må gis full humanitær tilgang til de rammede områdene. 

Advarsel mot likegyldighet

En ikke-militær internasjonal innsats som fører til rask våpenhvile mellom begge partene er utrolig viktig. Skal man få varig fred mellom Palestina og Israel er en tostatsløsning helt nødvendig. Behandlingen av menneskene i Gaza har vært en katastrofe i lang tid. Jeg er bekymret for at den kursen partene nå fører er en kurs mot katastrofe for alle involverte. 

Her kan Norge som medlem av FNs sikkerhetsråd spille en viktig rolle som brobygger mellom Israel og Palestina, slik at menneskerettighetene og freden i regionen sikres. Begge landenes befolkning fortjener stabilt, demokratisk og fredelig styresett. La oss håpe og tro at de får oppleve det i den nærmeste fremtid.

Målet for enhver som virkelig tror på fred må uten tvil være å forsøke enhver hederlig utvei for å berge freden. Verden har sett mange eksempler på at krig og vold kun avler forhold som igjen avler krig og vold. La dette bli siste gang verdenssamfunnet blir vitne til tortur, drap og ødeleggelser i Midtøsten. Men en ting er helt sikkert: Det blir ingen fred uten frihet!

Jeg har lyst til å avslutte med noen udødelige ord av Arnulf Øverland som en advarsel mot likegyldighet:

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.