- Innvandrervelgernes statsministerkandidat - 01.12.2024
- – Nødvendig med mangfold for et rettferdig samfunn - 30.11.2024
- Ny forskning: Muslimske menn diskrimineres mest på jobbmarkedet - 29.11.2024
Habib er ambassadør for Dansens Dager 2020 og den 24. april skal hun åpne årets Dansens Dager sammen med ordfører Marianne Borgen på Operataket i Oslo hvor over 200
dansestudenter skal vise Dansens Dager-dansen 2020 som hun har koreografert.
Dansens Dager-dansen springer ut av stykket ALL – a physical poem of protest.
– Folkemengder har fascinert meg siden den arabiske våren for ni år siden. Og spesielt nå
hvor vi lever i en tid med mye folkevandring, protester og i det hele tatt mye bevegelser,
både i fysisk og i overført betydning. Jeg ser på Dansens Dager-dansen som veldig
tidsaktuelt, forteller hun til Utrop.
Habib har gjennom mange år vært en av Norges viktigste koreografer. Hun er født i USA
men vokst opp i Norge.
– Å ha mange ulike bakgrunner har gjort meg oppmerksom på verden som finnes der ute, og gjennom dansen har jeg prøvd å gjøre dette til en del av meg.
Danser i ulike rom
I løpet av de siste 15 årene har dansen tatt henne til ulike scenerom, gallerier, protester,
private hus, religiøse rom, squats og konfliktområder. Habib har arbeidet med kunsten sin på grensen mellom USA og Mexico, og holdt soloopptreden for en gruppe kvinnelige
geriljasoldater i fjellene i Nord-Irak.
– Jeg har gjort mye i løpet av min karriere, men det er også en stor ære å få rollen som
Dansens Dager-ambassadør. Jeg ser frem til denne utfordringen.
– Hvorfor ser du det som en utfordring?
– Utfordringen ligger i å komme ut av komfortsonen og treffe et publikum man vanligvis ikke treffer i vanlige sammenhenger, de som ikke går på Operaen eller dansescenene. Dansens Dager forsøker å nå et bredt publikum.
Scenen som fellesarena
Dansens Dager-dansen finner som vanlig sted på Operataket med en stor gruppe deltakere. Stykket undersøker den protesterende kroppen, menneskemassen og dens kraft gjennom den repetitive aksjonen av å gå og løpe i sirkler.
– Her ligger det også en tanke bak om at vi lever i en tid med sterk protestånd, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har klimakampen, så har vi migrasjon og sterke motsetninger rundt dette.
– Vil du provosere til ettertanke med forestillingen?
– Jeg lager ikke kunst for å provosere. For meg er det likevel viktigst å lage et stykke som
smelter sammen dans og samfunnspolitiske problemstillinger. Uttrykksformen min går også
på å smelte sammen ulike mennesker på og utenfor scenen, og jobbe mangfoldig rundt
dans.
– «ALL – A physical poem of protest» handler i stor grad om menneskets kraft og påvirkning av det offentlige rom, legger hun til.
Fremmedhet
Underveis i fremføringen av stykket kan deltakerne ta egne valg innenfor strukturen de har
øvd på.
– Vi har opplagte “trafikkregler”, selv om man tar egne valg mens vi holder på. Vi skal
ihvertfall ikke kollidere med hverandre, forteller Habib.
Fremmedhet og fremmedgjøring er også temaer som tas opp i stykket.
– Ofte er deltakerne i stykket fremmede for hverandre. Det å kunne gå og springe er noe de aller fleste mennesker over hele verden har et forhold til. Selv om man er fremmede for
hverandre, har man delt en opplevelse sammen og man har skapt noe i fellesskap.
En annerledes erfaring
– Hva slags reaksjon forventer du?
– For å være ærlig er det noe uvisst, men jeg håper og forventer at dette kan bli en
annerledes erfaring, særlig for de som skal se på som ikke er vant til å se på dans.
Habib blir ikke arbeidsledig med det første. I mars har hun Norgespremiere på sitt nye stykke «How to die – Inopiné» på Dansens Hus i Oslo som skal videre til Bergen Internasjonale Teater og Rosendal Teater i Trondheim, og innimellom dette skal hun også på turné til Wien.
– Her er det mye å se frem til utover året, med mange prosjekter. Når man er med i denne
bransjen er man hele tiden i bevegelse.
Om Dansens Dager – 24.-26. april
Målet med feiringen er å løfte frem verdien av dansekunst og betydningen dans kan ha både for et samfunn og for enkeltindividet, samt jobbe for å gi dans et bredere publikum.
Feiringen foregår i mer enn 60 land og har en inkluderende og forenende ramme. De som jobber med Dansens Dager ønsker at feiringen skal tilhøre hele landet og er opptatt av å gi plass til alle, uansett dansesjanger, alder og politisk, kulturell eller religiøs tilhørighet. Dansens Dager har i flere år fungert som en møteplass for forskjellige dansemiljøer, grupperinger og enkeltpersoner.
Danseinformasjonen, som er koordinator for Dansens Dager i Norge, er det nasjonale kompetansesenteret for dansekunst og har koordinert Dansens Dager siden 2001.