Foto: filmsfrasor.no
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Utrop møter Ustaoğlu på Filmens Hus i anledning tre av av hennes filmer som blir vist under årets Film fra Sør-festival, som går fra 10. til 20. oktober.
“Rett frem og dypt inn” er hennes egne ord for hvordan hennes fortellerstemme har utviklet seg gjennom de siste par tiårene, siden hun debuterte som spillefilmregissør med The Trace i 1994. Hun har siden den gang utviklet seg
til å bli en av Tyrkias mest prominente og respekterte regissører. Under festivalen vises Araf – Somewhere in Between, Pandoras Box og Waiting for the Clouds.
Hemmeligheter og livsvalg
Ustaoğlu har vakt oppsikt for sitt politiske mot, og fordi hun berører ulike tema som stadig er kontroversielle i Tyrkia. En skal ikke gå lenge tilbake i tid før temaer som 1923-deportasjonene og Tyrkias behandling av egne minoriteter var en ikke-diskusjon, påpeker Ustaoğlu.
– Folk har lenge ikke visst om dette, siden temaet var helt utelatt fra offisiell historieundervisningen. Alt dette har vært en stor tabu i det tyrkiske samfunnet.
Inspirasjonen til Waiting for the Clouds hentet Ustaoğlu fra sine yngre studiedager. Ustaoğlu bodde flere år i Trabzon, nordøst i landet ved Svartehavskysten. Før 1923, Atatürks revolusjon og starten på tyrkifiseringspolitikken var Trabzon et av de mest multietniske byene i landet.
– Fra å være stolt over sin forskjellighet ble man nærmest over natten nødt til å glemme og gjemme hvem man egentlig var. Jeg ble påvirket av historiene om de ulike menneskjebnene jeg ble fortalt. Kanskje derfor er identitet så viktig for meg.
Heller debatt enn et “sykt samfunn”
Hvis man som samfunn ikke kan konfrontere, eller i det minste ta opp fortidens feil, så vil dette gnage som et sår og gjøre samfunnet “sykt”, mener regissøren.
Tror du det har blitt mindre tabu i dagens Tyrkia å ta opp maktovergrepene begått mot landets ulike minoriteter?
– Jeg vil si at det har blitt mindre problematisk å ha åpenhet om dette og andre vanskelige samfunnsdiskusjoner. Ikke bare når det gjelder det som skjedde med grekerne og armenerne under og etter første verdenskrig, men også når det gjelder situasjonen for kurderne.
Du har lest en forkortet versjon av intervjuet med Yeşim Ustaoğlu.Les hele intervjuet i neste nummer som abonnent i Utrop.
