Foto: chocokebab.it
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Kebaben har egentlig en lang og broket historie. Kjøttkebaben slik vi kjenner i dag, oppsto under tyrkernes krigstokter spesielt da de som nomader var innblandet i stammekriger. Det var vanlig at krigerne spiddet kjøttstykkene på sverdet og stekte dem over åpen ild. Opprinnelig ble det brukt fåre- eller lammekjøtt, i dag brukes også oksekjøtt.
For snart førti år siden etablerte innvandrere fra Hellas, Tyrkia og Midt-Østen de første kebabsjappene i Norge og andre europeiske land.
Her hjemme kunne VG allerede i 1957 skrive om at “chich kebab” ble servert på Karl Johan, bestående av oksefilet, bacon og tomater stekt på spidd. Likevel var det først i 80- og 90-årene at kebaben ble masseprodusert som gatekjøkkenmat. For den vanlige mannen i gata er kebab blitt en sedvanlighet. En matrett fra en annen kultur som, i likhet med pizzaen, er blitt en del av den norske kosten.
Skaper nye kebabtradisjoner
Så hva om man kunne endevende på det hele? Hva med kebab som en søtrett? Siden 2011 har italienerne i firmaet Techfood laget prototypen en ny og enestående variant kun av søtsaksingredienser. I fjor sommer laget også nyhetsbyrået Ruptly en videoreportasje om Quynh Trang Le, en vietnamesisk forretningskvinne og caféeier bosatt i Berlin.
Videoen viser frem den nyeste innovasjonen, sjokoladekebab. Kebabtypen består av tynne spor av nutellasjokolade skrellet fra et roterende spyd, slik man gjør med vanlig kjøttkebab. Innholdet samles sammen med pisket krem og et lag av sjokoladesaus. Naan, ekmek eller pitabrødet som brukes i den vanlige varianten erstattes med crépes. Tomat, eller andre saustyper erstattes av syltetøy.
– Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra kundene mine, selv om de synes det er rart og uvant med en sjokoladevariant, sier caféeieren.
– Smaken er lekker. Jeg hadde på forhånd hørt om sjokokebaben, var nysjerrrig, og så tilfeldigvis at caféen solgte den her. Så jeg måtte prøve, uttaler en kvinne med tyrkisk innvandrerbakgrunn i videoen.
Savner pannekakerestauranter
Utrop kontaktet kebabekspert Vidar Eggimann for å vise ham videoen med sjokoladekebaben. Så stor er hans forkjærlighet overfor matretten at han flere år siden reiste tvers over Europa og Midt-Østen, helt til Iran og Pakistan mens han smake ulike kebabvarianter, lokale som importerte, langs ruten.
– For meg ser dette mest ut som en pannekake med varm sjokolade, og det er jo godt. Men da kanskje mest som dessert. Som middag vil jeg nok fortsatt gå for tradisjonell kebab.
– Personlig savner jeg pannekakerestauranter her til lands og håper med denne nyvinningen at kebabsjappene tar ansvar og benytter denne gyldne muligheten til å servere det norske folk sjokoladekebab i varm pannekake, legger han til.
Frukt og sjokoladespyd
En annen variant som vist på nettstedet sheknows.com består av små frukt og sjokoladebiter, satt sammen som om det skulle vært en grillspyd.
Har du lyst til å lage denne varianten? Her er oppskriften:
Ingredienser:
En boks browniemiks.
En halvliter friske jordbær, stilkene fjernet
En hel bag (11 unse) med sortimentsjokolade
1/2 kopp melkesjokoladebiter
1 ts vegetabilsk olje
Tilberedning:
Forbered kakemiksen i henhold til pakkenanvisningen for så å fylle en 8×8-tommers stor stekepanne. Bak i henhold til instruksjonene. Fjern så brownies fra ovnen, og la dem avkjøles helt. Når brownies er helt avkjølt, start så å kappe disse, og rull videre de kappende brownies i brownieballer.
Etterhvert kan man pakke sjokoladebitene. Alterner brownie baller, samt jordbærene og sjokoladebitene på spydet. Kombiner sjokoladebitene med vegetabilsk olje i en mikrobølgeovnskål. Sett mikrobølgeovnen på i 30 sekunder, rør sjokoladen, og sett mikrobølgeovn på igjen i nye 10- til 15-sekunders intervaller helt til sjokoladen smeltet.
Så helt til slutt dypp en gaffel i den smeltede sjokoladen, og spre den videre over jordbærene og sjokoladebitene. La den så stivne, før den er klar til servering.
Opprinnelig publisert på Utrops nettutgave januar 2015
