– Vi vet at barnas fremtid er det viktigste i livene deres, skriver forfatterne av "Guide til flyktningeforeldre". Psykologene Atle Dyregrov og Magne Raundalen gir råd til foreldre med barn i alle aldersgrupper, også de aller yngste.
Foto: Flyktning
Er du flyktning og mor eller far? I "Guide for flyktningeforeldre" får du råd om hvordan du kan hjelpe barna dine med alt det vonde som har skjedd i flukten eller i flyktningeleiren.
1Shares

Guiden er skrevet av Atle Dyregrov og Magne Raundalen. De er psykologer. Guide for flyktningeforeldre er en liten oppslagsbok. Den finnes på norsk pluss ni andre språk. De andre språkene er dansk, engelsk, arabisk, russisk, kurdisk-sorani, somali, tigrinja og farsi.

Guiden finnes som app for android og IPhone og IPad.

Vanlige reaksjoner hos barn

Boken er delt inn i fire kapitler. Det første kapittelet handler om normale reaksjoner som barna kan ha etter krig og flukt. Psykologene skriver om reaksjoner hos barn fra 0-7 år, fra 7-12 år og fra 13-18. Psykologene forteller også om når barna trenger hjelp fra andre enn foreldrene. Et annet kapittel handler om hva det er viktig for foreldrene å huske på i barneoppdragelsen. Ett kapittel handler om hvordan foreldre kan hjelpe og støtte barnet sitt når det har det vondt. Det siste kapittelet handler om hvordan foreldre kan ta vare på seg selv.

Satset mye for barna

Psykologene skriver til foreldrene (oversatt til lettnorsk) : “Dere har satset mye for at barna skal få en bedre fremtid. Dere har flyktet fra det kjente, men farlige, til det ukjente. Før dere flyktet og mens dere flyktet kan dere ha hatt det veldig vanskelig.  Å komme til et nytt land kan også være vanskelig selv om landet er trygt. I denne guiden gir vi råd. Vi håper rådene kan hjelpe dere til å hjelpe barna i det nye livet.”

Råd i boka

Psykologene skriver mye om hvert råd i guiden. Her forteller vi bare veldig kort om rådene. Sjekk om boka kommer på ditt språk og les alt der.

  • Foreldrene må snakke med barna om det som har skjedd.
    Det er ikke farlig å gjøre barna triste. Det er bare dere som foreldre som kan trøste barnet. Fortell barna hva som har skjedd selv om det er vondt. Hvis en i familien eller en venn er drept, fortell det til barna. Fortell det med varme og omsorg.  Det er bedre at de får vite det nå enn senere.
  • Forklar barna hva som kommer til å skje. Si ifra til barna dersom dere er nødt til å bli borte noen timer. La en annen voksen person de er trygge på være sammen med barna når dere er borte. Fortell barna i god tid om vanlige ting som legebesøk eller tannlegebesøk.
  • La barna få fortelle om følelsene sine. Lytt til barna når de vil snakke om det aller verste. Still forsiktige spørsmål. Det er mange måter å snakke på. Man kan “snakke” ved å tegne, leke, lage fortellinger eller ha samtaler. La ikke barnet være alene med sine tanker. Mange barn tenker veldig mye på det fæle som har skjedd. Foreldre kan tro at alt er glemt når barnet smiler og ler. De sier kanskje til barna sine at nå er dere trygge, nå må dere glemme det vonde. Men barna trenger å rydde opp i følelsene sine. De trenger kontroll over følelsene.
  • Ikke la barna høre eller se på nyheter i timevis. Barna blir urolige. Kanskje er det skremmende bilder fra krigen på TV, kanskje er det skremmende lyder på radio. Voksne vil gjerne vite hva som skjer i hjemlandet. Men la ikke TV eller radio stå på hele dagen og kvelden. Sjekk heller nyhetene om kvelden etter at barna har lagt seg.
  • Lek med barna
  • La barna ha kontakt med sin kultur
  • Ha faste rutiner og klare regler i hverdagen

Guiden skriver også om hva foreldrene kan gjøre hvis barna er urolige, ikke får sove, er sinte, redde, triste, har vondt i kroppen som kan skyldes det de har opplevd.

Guide for flyktningeforeldre er utgitt av Røde Kors, Senter for krisepsykologi, HERO i Norge og finansiert av Egmont Fonden.

ORDFORKLARINGER:
Guide: Her: Oppslagsbok/Veileder
Lytte: Høre
Varme og omsorg: Her: Fortell forsiktig og prøve å trøste. Vise omsorg og kjærlighet.
Faste rutiner: Her: Faste ting som skal skje i familien hver dag. For eksempel når man skal stå opp, spise og legge seg.