Loven blir ikke håndhevet likt
– Diskriminering fra politiets side har per dags dato er ikke blitt tatt serøst nok. En kan ikke påstå at en har gjort et godt antidiskriminerende arbeid, og samtidig hevde at det har gått de fleste politimenn hus forbi at ord som neger kan være noe problematiske i en kontrollsituasjon. Det at ord som neger også oppfattes som funksjonelt i identifikasjons og regristreringsprosesser viser til hvor lite erfaring politiet har med svarte og kan forklare hvorfor så mange opplever å bli tauet inn på stasjonen bare politiet ser etter en eller annen Ali. Normal folkeskikk ville også tilsi at en unnskylte seg ovenfor de som har opplevd å bli tauet inn uten grunn, sier leder i Afrikan Youth, Thomas Prestø.
Her er listen over forslag som organisasjonen har laget: Liste
Er ikke den eksisterende rasisme-paragrafen godt nok?
– Listen er ikke en erstatning eller ett vedlegg til rasismeparagrafen. Det er retningslinjer for hva som må gjøres og som må være på plass. Ja det burde være ganske innlysende på uttalesene fra det afrikanske miljøet de siste 12-13 årene at tingene som står på listen ikke er ivaretatt per i dag. Listen er noe konkret å jobbe mot i samarbeidet myndighetene og det afrikanske samfunn, sier Prestø til Utrop.
Kritiserer rasismeparagrafen
Han mener rasismeparagrafen kan tolkes i mange retninger og den enda ikke har blitt tatt i bruk nok ganger til at en har bygd opp saker som danner presidens.
– Dette betyr at rasısmeparagrafen per dags dato er svært lite forutsigbar. Men en kan på bakgrunnlag av erfaring fra bla Baidoo saken og diverse saker hvor angående kontroll ved bruk av sykkel og fin bil, eller reise overt grenser se at det krever svært mye bevis for å kunne overhode klage på politiet, og neste umulig mye for å få kalgen behandlet med noe særlig utfall, påpeker Prestø.
