Høgskolen i Oslo for et flerkulturelt studiemiljø

0Shares
Besøket inngår i høgskolens rekrutteringsarbeid. Noen av kvinnene ønsker å kvalifisere seg til høyere utdanning, andre har barn som skal gå videre i utdanningssystemet. Det var lagt opp et to timers program, som kvinnene, ifølge hio.no, virket svært fornøyd med. Kvinnene besøkte Studentservice og Læringssenteret som også har bønnerom for muslimer.

Studenter som rollemodeller
Størst inntrykk gjorde nok de fire kvinnelige studentene som fortalte om sitt studievalg og hva de har gjort for å komme inn på utdanningen de har valgt. Alle hadde skolegang fra utlandet, og måtte på forskjellig vis kvalifisere seg til høyere utdanning. De framsto som gode rollemodeller for andre i samme situasjon.

Alaa, Alya og Gussoun går på ingeniørutdanningen, to på bygglinjen og en på elektro. På bygglinjen går det en del jenter, men på elektro er det veldig få. Disse jentene har gjort utradisjonelle valg, men opplever ikke dette som noe problem. En av studentene var utdannet bygningsingeniør fra hjemlandet, men fikk ikke utdanningen fullt ut godkjent her. Hun har fått fritak fra noen fag, så hun kan ta utdanningen på litt kortere tid. En annen hadde lite skolegang da hun kom som tenåring, og måtte ta grunnskole og videregående, samt fag hun manglet gjennom forkurs til ingeniørutdanningen.

Læreren Ghazala, den eldste av studentene, går siste året på Faglærerutdanningen for tospråklige lærere. Hun gav en levende og humoristisk framstilling av sitt eget liv og hvordan hun hele tiden har forsøkt å få mer utdanning, til tross for mange plikter som innvandrerkvinne og mor. Og hun fulgte opp barna sine tett for at de skulle ta utdanning så de kunne få gode jobber. Dette har hun lyktes med. – Pass på guttene, sa hun. De får ofte stor frihet og har lett for å skli ut.

Gjennom Ghazalas framstilling gjenkjente kvinnene mye av sin egen situasjon. Som lærer klarte hun å få god respons, og det ble en løftet stemning før kvinnene forlot auditoriet og høgskolen.

Et flerkulturelt studiemiljø
Høgskolen i Oslo har utviklingen av et flerkulturelt studiemiljø som et av satsingsområdene i strategiplanen for 2008-2011. Dette er i henhold til internasjonale avtaler som Norge har forpliktet seg til. Stortingsmelding 16 (2006-2007) bekreftet at de sosiale forskjellene opprettholdes i det norske utdanningssystemet. I en tidligere landsrapport fra OECD, gjort på Norge, kom det fram at forskjellene i utdanningssystemet var på bakgrunn av familiebakgrunn, kjønn og etnisk minoritetsbakgrunn.

Å ha etnisk minoritetsbakgrunn kan medføre noen spesielle språklige/kulturelle utfordringer. Samtidig har denne gruppen mye til felles med andre grupper fra dårlige sosio-økonomiske kår og med lavere foreldreutdanning. Sammenlignet med majoriteten, lever en større andel minoritetsungdom i oppvekstmiljø uten akademiske tradisjoner og en sosio-økonomisk situasjon som ikke fremmer deltakelse i høyere utdanning.

Siden det er en sterk konsentrasjon av etniske minoriteter i Oslo, har HiO og UiO et særlig stort ansvar for å rekruttere flere studenter fra de underrepresenterte minoritetsgruppene, og legge til rette et studiemiljø med rom for mangfold.

Urtehagen friskole

Urtehagen driver blant annet tre barnehager i Oslo indre by samt en åpen
barnehage, et friluftssenter på et nedlagt småbruk, grunnskole og en
videregående friskole. Virksomheten bygger på Islam, men følger det
offentlige læreplanverket for skolen og norske lover for øvrig. Den
videregående friskolen er en privatskole med plass til 80 elever
fordelt på Samfunnslinjen og Medielinjen. Alle plasser er fylt opp. Det
er i følge Urtehagens nettside stor søkning til skolen, som er populær
særlig i innvandrermiljøene. Skolens læreplaner ble godkjent av
departementet i 1998, og har vært drevet siden. Skolen tilbyr et
ettårig, fulltids kurs. Det undervises i samfunnsfag og mediefag,
inkludert datakunnskap og helsefag. Undervisningen foregår på norsk.
Urtehagen videregående friskole har som formål å gi videregående
yrkesrettet undervisning som ikke blir gitt ved videregående offentlige
skoler. Den videregående skolen har ikke eksamensrett, og kan i følge
lærerne sammenlignes med en folkehøgskole.