- Syreres håp kan snu til frykt i EU - 13.12.2024
- EU gir tillatelse til brudd på asylregler - 13.12.2024
- SSB: Flest kvoteflyktninger fra Syria de siste ti årene - 13.12.2024
«Antall voldsanmeldelser (…) har siden 2015 økt med 16,4 prosent.»
Politidirektoratet (POD), 29.01.2020
Det er ikke grunnlag for å si at antallet voldsanmeldelser økte med 16,4 prosent mellom 2015 og 2019. I Politidirektoratets egne rapporter står det at hovedårsaken til økningen er at definisjonen av voldsforbrytelser ble endret i oktober 2015 etter at den nye straffeloven trådte i kraft. Tallene før og etter dette tidspunktet beskriver altså forskjellige størrelser, og kan ikke sammenlignes med hverandre. Hvis vi ser på tall som er basert på samme definisjon av voldsanmeldelser, har antall voldsanmeldelser ifølge Politidirektoratet økt med om lag 6 prosent, ikke 16,4 prosent.
EtI en artikkel Politidirektoratet (POD) publiserte 29. januar står det at antallet voldsanmeldelser økte med 16,4 prosent mellom 2015 og 2019. Tallet ble også gjengitt i en artikkel i Aftenposten .
I PODs artikkel uttaler politidirektør Benedicte Bjørnland seg om tallene:
– Også i år ser vi en økning av anmeldte voldslovbrudd. Selv om økningen i antall voldslovbrudd totalt sett er beskjeden, er det alvorlig når vi ser på utviklingen fra 2015. Alvorlige voldsforbrytelser er et av politiets prioriterte områder.
Stemmer det at antall voldsanmeldelser økte med 16,4 prosent fra 2015 til 2019? Det skal vi se nærmere på i denne faktasjekken.
Faktisk.no tar kontakt med POD for å spørre om hva som er grunnlaget for påstanden om at det var 16,4 prosent flere voldsanmeldelser i 2019 enn i 2015. Vi får svar fra seksjonssjef Harald Bøhler i PODs fagavdeling.
– Når en kun ser på kriminalitetstypen vold, ser en at denne har steget slik som gjengitt i nyhetssaken, skriver Bøhler i en e-post.
Kriminalitetstypen vold omfatter blant annet kroppskrenkelse, trusler, mishandling i nære relasjoner, menneskehandel og lovbrudd begått mot grupper med særskilt vern.
Videre skriver Bøhler:
– I forbindelse med innføringen av ny straffelov 1. oktober 2015 fikk alle lovbruddene i den nye loven nye statistikkoder. Tilordningen av disse ble dessuten noe endret.
Det betyr at det som kalles «voldsanmeldelse» etter 2015 ikke nødvendigvis er det samme som det som ble kalt «voldsanmeldelse» frem til 2015.
I artikkelen POD publiserte 29. januar, finner vi en tabell som viser utviklingen innenfor de forskjellige typene kriminalitet.
Skjermbilde: Politiet.no
Her ser vi at kriminalitetstypen «vold» økte med 16,4 prosent i perioden 2015 til 2019. I tabellen kan man også se at kriminalitetstypen «økonomi» har økt med 151,4 prosent i samme tidsrom.
En kriminalitetstype omfatter flere forskjellige undergrupper av lovbrudd. Bøhler presiserer at det er bedre å se på utviklingen i undergruppene, siden en kategori som «vold» inneholder både alvorlige og mindre alvorlige lovbrudd:
– Eksempelvis er det en økning i antallet kroppskrenkelser på 10,1 prosent siden 2015, skriver han.
Hvilke konsekvenser hadde endringen i straffeloven for voldsstatistikken?
I tabellen fra PODs nettsider kan vi se en økning på 16,4 prosent i antall voldsanmeldelser mellom 2015 og 2019. Det politiet kaller «voldslovbrudd» var, som Bøhler opplyser, ikke det samme i 2015 som det er i årene etter.
Den største endringen i PODs voldsanmeldelsestall skjer fra 2015 til 2016. Da økte antall voldsanmeldelser tilsynelatende med 11,7 prosent. Økningen fra 2016 til 2019 er på 4,2 prosent.
I 2015 trådte den nye straffeloven , som ble vedtatt i 2005, i kraft. Fra og med 2016 førte dette til endringer i måten politiet kategoriserer lovbrudd på. Blant annet ble flere lovbrudd som tidligere ikke ble regnet som voldskriminalitet, inkludert i kategorien «vold».
I politiets straffesaksrapport for 2016 står det følgende:
– Trusler, forulemping og hindring av offentlige tjenestemenn og andre særskilte yrkesgrupper var etter gammel straffelov tilordnet kriminalitetskategorien “annen”. Etter ny straffelov er disse straffebudene tilordnet voldslovbruddene.
I samme rapport finner vi en tabell som viser utviklingen i voldsanmeldelser mellom 2012 og 2016:
Skjermbilde: Politiets straffesaksrapport 2016
I en fotnote til tabellen står det at økningen fra 2015 til 2016 først og fremst skyldes endringene i straffeloven:
– Økningen i antallet voldsanmeldelser og særskilt i kategorien annet, skyldes først og fremst innføringen av ny straffelov og endringer i tilordningen av eller nyopprettede statistikkgrupper/ -koder.
Videre står det at 2043 av voldsanmeldelsene i 2016 hørte til blant lovbruddene som ble flyttet fra kategorien «annet» til kategorien «voldsforbrytelser». Det står også at den «reelle økningen» var på 1271 voldsanmeldelser, ikke 3314.
Fra og med 2016 blir altså flere anmeldelser kategorisert som «voldsforbrytelser» enn tidligere. Det betyr at tallene for 2015 og tallene for 2016 ikke kan sammenlignes, siden de ikke legger samme definisjon av «voldsanmeldelse» til grunn.
Mens POD tar forbehold om endringene i straffeloven i Strasak-rapporten fra 2016, er dette fraværende i artikkelen direktoratet publiserte 29. januar. Der står det:
– Antall voldsanmeldelser øker med 0,5 prosent fra 2018, men har siden 2015 økt med 16,4 prosent. Økningen fra 2015 er særlig knyttet til blant annet forulemping, trusler, vold mot grupper som har et særskilt strafferettslig vern (politi, annet offentlig tjenestepersonell, helsepersonell, lærere mm), og trusler generelt.
Her nevnes det altså ikke at en stor del av økningen skyldes endringer i hva som blir regnet som voldslovbrudd.
At antall registrerte voldsanmeldelser blir høyere på grunn av en endring i hva som regnes som vold, er ikke det samme som at det faktisk blir flere voldsanmeldelser.
Faktisk.no har spurt POD om hvor stor økning det var i antall voldsanmeldelser mellom 2015 til 2019 dersom samme begrep om «voldsanmeldelse» legges til grunn for hvert år.
– En økning i antallet saker kan dels skyldes lovendringen, og dels en reell økning i antall saker som også ville vært straffbare etter gammel lov, skriver seksjonssjef Bøhler.
Han skriver videre:
– Om man for 2015 legger til de statistikkgruppene som ble tilordnet kriminalitetstypen «vold» ved innføringen av 2005-loven, ville endringen vært i størrelsesorden seks prosent.
Når vi tar høyde for at definisjonen av voldskriminalitet er endret, økte altså antall voldsanmeldelser med om lag seks prosent, ikke 16,4 prosent, fra 2015 til 2019. Økningen er mindre enn halvparten av det POD skriver i artikkelen sin
Bøhler presiserer imidlertid at det ikke er mulig å gi et helt korrekt svar på hvor stor den «reelle økningen» har vært. Dette skyldes blant annet at definisjonen av særskilte yrkesgrupper, som har et særlig vern i loven, er utvidet . Hvis vi hadde justert for dette, er det sannsynlig at tallet ville ha vært noe lavere enn seks prosent.
Uansett er det feil at antall voldsanmeldelser har økt med 16,4 prosent siden 2015, slik Politidirektoratet hevdet i artikkelen som ble publisert 29. januar.
Faktisk.no har lagt frem konklusjonen i denne faktasjekken for POD. Seksjonssjef Harald Bøhler har sendt oss følgende svar på e-post:
– Politidirektoratet (POD) ønsker å publisere tall som gir et godt bilde av straffesaksområdet, og vi ser hele tiden på muligheten til å øke kvaliteten på den statistikken vår. Det er berikende at Faktisk.no stiller spørsmål som gir kunnskap.
– Basert på ovenstående ser vi at nyhetssaken burde fått frem:
– En stor del av økningen fra 2015 til 2019 på 16,4 prosent for kriminalitetstypen vold skyldes at enkelte lovbrudd som tidligere ble tilordnet kriminalitetstypen «annen» etter innføringen av straffeloven av 2005, nå er tilordnet kriminalitetstypen vold.
– Reell økning i kriminalitetstypen vold antas å være i størrelsesorden 6 prosent.
– Omtalen ovenfor viser noen av utfordringene ved å endre kodeverk, og at vi i nyhetssaken ikke var tydelige på at kodeendringene påvirker utviklingstallene vi presenterte. I vår omtale av statistikk ser vi vanligvis på utviklingen i forhold til foregående år, og de siste fem årene.
– Endring av kodeverk vil dermed ha mindre å si for kommende publiseringer.
Les faktasjekken på Faktisk.no