Etterlyser mer engasjement fra kristne barne- og ungdomsorganisasjoner for å evakuere Moria-barna

Generalsekretær Øystein Magelssen i KFUK-KFUM ønsker å påvirke politikerne til å ta imot barn fra Moria.
Foto: Ingunn Marie Ruud, KPK
KFUK-KFUM Norge ber regjeringen hente barn fra Moria-leiren i Hellas og etterlyser engasjement fra andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner.

Generalsekretær i KFUK-KFUM, Øystein Magelssen, sier til Kristelig Pressekontor at organisasjonen har et samfunnsetisk engasjement når det gjelder urett og nød.

– Flyktningarbeid er noe vår organisasjon har vært opptatt av opp gjennom tidene og nå er det naturlig å ta stilling i denne situasjonen og prøve å påvirke politisk. Det er viktig å redde de som reddes kan, sier han.

Forbundsstyret i KFUK-KFUM kom, etter sitt møte 20. april, med følgende uttalelse:

«Barna i Moria-leiren på Lesvos lider. Mangelen på helsehjelp har lenge vært akutt. Under den pågående korona-pandemien er denne flyktningekatastrofen stadig mer prekær.»

Videre skriver styret i KFUK-KFUM at bevegelsens formål og verdier tydelig sier at de må stå opp for de enslige mindreårige og barnefamiliene i Moria-leiren, og mener regjeringen må hente dem ut og lytte til norske kommuner som vil ta imot flere flyktninger.

– Så langt har det manglet politisk vilje i Europa – og i Norge. Vi i KFUK-KFUM vil bidra med det vi kan, sammen med våre søsken rundt om i YWCA og YMCA i Europa. Vi vil mobilisere politisk, men også åpne våre rom og fellesskap for de mest sårbare blant oss, skriver styret.

Savner flere kristne organisasjoner

KFUK-KFUM har vært med på den brede opinionskampanjen «Evakuer barna fra Moria nå» og Magelssen ser at den begynner å gi resultater. Han savner imidlertid engasjement fra andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner.

– Så vidt vi er kjent med er det ingen andre kristne barne- og ungdomsorganisasjoner som har engasjert seg i denne saken. Det er vi overrasket over. Det forundrer meg at ingen av de store misjonsorganisasjonene har flagget noe synspunkt om dette, sier Magelssen.

Han forteller at Kirkens Nødhjelp har stått sammen med dem i «evakuer-kampanjen» og at Den norske kirke og andre trossamfunn har engasjert seg utenom.

– Ellers har jeg ikke sett organisasjoner med kristen forankring uttale seg om dette, sier KFUK-KFUM-generalen.

Ikke tradisjon

På spørsmål fra KPK forteller daglig leder i Acta – barn og unge i Normisjon, Kristian Øgaard, at de ikke har tatt stilling til Moria-saken.

– Vi har liten tradisjon for å uttale oss om den typen saker, sier han.

Leder i NLM Ung, Hans Kristian Skaar, svarer omtrent det samme:

– Som organisasjon har vi ikke hatt tradisjon for å gå inn i slike saker, men det er flere av våre ledere og medlemmer som engasjerer seg, sier han.

Daglig leder i NMSU, Stig Sunde, svarer at han vet at mange ansatte og frivillige hos dem støtter denne saken, men at de ikke har behandlet den formelt i organisasjonen ennå.

Leder i Ungdom i Oppdrag, Andreas Nordli, skriver i en e-post at hans personlige standpunkt er at Norge bør hente så mange barn som mulig fra Moria og han tror han har flere UIO-ledere med seg.

– Ungdom i Oppdrag har som organisasjon ikke tatt stilling til saken fordi vi ikke har tradisjon for å ta stilling i slike saker. Men det er kanskje en tradisjon vi bør endre?

Nordli forteller at han generelt mener det er en skam at Norge ikke tar imot flere flyktninger, både fra Moria og FN-flyktninger fra andre land.

– Hvis ikke vi har kapasitet? Hvilke land skulle da ha kapasitet? Jeg har selv vært i flyktningleirer i Midtøsten, og UIO har utsendinger som jobber på Lesvos og med flyktninger andre steder i verden. Historiene vi hører fra disse leirene er rett og slett hjerteskjærende, skriver han.

Mangler ressurser lokalt

Magelssen forteller at Norges KFUK-KFUM har vært i kontakt med sin søsterorganisasjon i Hellas de siste dagene.

– YMCA i Hellas har i flere år drevet mye sosialt nødhjelpsarbeid i flyktningeleirene med helsehjelp, skolehjelp og traumebehandling for barn og ungdom, sier han.

Magelssen mener situasjonen er svært krevende for det greske samfunnet.

– Det er varierende grad av ressurser og muligheter til å gi den bistanden som trengs. For å løse denne humanitære katastrofen trenger vi internasjonale løsninger. Det greske samfunnet har ikke mulighet til å håndtere dette på egenhånd.