- Oslo Mela klare med årets første artister - 26.04.2024
- Kommunikasjonssvikt på sykehus med fatale følger - 26.04.2024
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
Forslaget kommer i etterkant av IMDis rapport om minoritetsrådgivernes og integreringsrådgivernes arbeid i 2019.
Tiltaksrapporteringen på arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll viser at IMDis minoritetsrådgivere i 2019 har gitt råd og veiledning til 535 personer, en markant økning fra tidligere år.
Integreringsrådgiverne har i 2019 gitt råd og veiledning i totalt 257 saker som omhandler negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Litt under halvparten av sakene omhandler personer som er «etterlatt i utlandet».
Et viktig samfunnstema
Siri Gåsemyr Staalesen, integreringspolitisk talsperson i Ap, sier seg bekymret over tallene.
– Her handler det om livene barn og unge skal leve i Norge. Om valgene de selv vil ta, som for eksempel hvem de vil leve sammen med. Vi som står bak forslaget mener dette er et svært viktig samfunnsspørsmål, sier hun til Utrop.
– Hovedmotivasjonen for oss er å bevistgjøre barn og unge allerede på barnetrinnet og gi ungdom verktøy til å stå opp for de valgene de selv ønsker å ta for sitt liv i vanskelige samtaler i hjemmet, legger hun til.
Vil ha flere minoritetsrådgivere
I dokumentforslaget foreslås blant annet følgende tiltak:
- Kompetanseheving som gir grunnleggende kunnskap om sosial kontroll for lærere og rådgivere fra barneskole til videregående skole.
- En plan for opptrapping av antall minoritetsrådgivere, slik at elever på videregående skole kan søke råd hos denne tjenesten uavhengig av hvilken skole de går på.
- En plan for opptrapping av det sosialfaglige arbeidet rettet mot familier som er berørt av sosial kontroll-problematikk.
- Sørge for at alle kommuner skal ha ett felles koordineringspunkt for de ulike hjelpetiltakene mot sosial kontroll.
- Fremme forslag til lovendring eller i forskrifts form presisere at negativ sosial kontroll også kan utløse opplysningsplikten til barnevernet.
- Innføre retningslinjer som sikrer at ressursteam kobles raskt inn når barn har udokumentert fravær fra skolen.
- Utvide oppfølgingstjenestens mandat til å kartlegge og melde fra ved mistanke om tvangsplassering i utlandet.
- Utvikle et program for å ivareta barn og ungdom som har vært etterlatt i utlandet, også etter retur til Norge, slik at de får nødvendig hjelp til å komme i gang med en ny start.
– Svake rutiner
Staalesen er spesielt opptatt av at samordningsrutinene mellom ulike offentlige instanser i saker om negativ sosial kontroll er svake.
– Det er opp til hver enkelt skole å følge opp bekymringsmeldinger fra ungdommer og kontakte IMDI-rådgiver, eller helsepersonell hvis skolen ikke har rådgiver. Det arbeidet må vi systematisere bedre og vi må sikre god kompetanse på feltet blant de ansatte. Det kan ta tid før ulike instanser kontakter hverandre, og da kan ungdommen være sendt til utlandet. Vi som har laget forslaget mener dette er alarmerende, og at regjeringen ikke har gjort en god nok jobb.
Ungdommer får ny start i livet
En del ungdommer som har vært utsatt for blant annet etterlatelse i utlandet får det også tøft ved hjemkomst.
– Ofte må ungdommene bryte med familie og utvidet nettverk. Et av forslagene våre går nettopp ut på at de hjelp til å starte livet på nytt, og at de ikke blir stående alene.
I arbeidet videre skal Staalesen og hennes Ap-kolleger involvere innvandrerorganisasjoner som jobber på grunnplan.
– Vi har viktige organisasjoner som Bydelsmødrene, som nyter stor tillit i flere innvandrermiljøer, og som kan komme med viktige innspill, som inkluderer både ungdommene som utsettes for dette, og foreldregenerasjonen. For det er viktig å få med foreldrene med på laget, få de til innse at unge og barn må få lov til å ta egne valg.
Håper på flertall
Stortingspolitikeren ser samtidig signaler om at dette er en sak som har stor politisk enighet.
– Vi i Ap kommer til å stå på for dette uansett politisk sammensetning på Stortinget nå og etter neste høst. Kampen mot negativ sosial kontroll er ikke avhengig av valgresultat.
– Kommer dette likevel til å være et valgkampstema for Ap foran neste års valg?
– Helt klart. Her handler det om grunnleggende temaer som likestilling og frihet. At folk i Norge kan leve frie liv.
