Styremedlem i MIO: –Snakk med oss, ikke om oss

– Minoriteter er for lite representert i brukerorganisasjonene i den offentlige debatten på rusfeltet, sier Kenneth Arctander (i midten) , daglig leder i RIO, en landsdekkende interesseorganisasjon for rusmisbrukere. Her er han flankert av Mohammed Hersi, styremedlem i Minoritetenes interesseorganisasjon for rusmisbrukere (til venstre på bildet) og Mickael Jacques Sommerseth fra RIOs Kafe X.
Foto:Sunniva Tellesbø
– Mange rusavhengige med innvandrerbakgrunn tør ikke å nevne rusproblemer eller dårlig psykisk helse til legen sin eller til noen på Nav. De er redde for å bli anmeldt, miste hjelp fra Nav og miste boligen sin.
269Shares

– De har kanskje hørt om én dårlig opplevelse og det har gjort dem engstelige, fortalte Mohammed Hersi. Han var til stede på arrangementet til Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) forrige uke hvor fokuset var minoritetenes situasjon på rusfeltet. Hersi var med å stifte Minoritetenes interesseorganisasjon (MIO) i oktober i fjor. Han er i dag styremedlem i organisasjonen.

Hersi minnet om at de som ikke er arbeidsinnvandrere kommer fra et system som har kollapset.

– I Somalia, hvor jeg kommer fra, er det vanlig å spise khat. I Norge er det ulovlig. Minoriteter som er nye i Norge har ingen kunnskap om tyngre stoffer. De begynner å ruse seg som selvmedisinering og vet ikke hvordan de skal komme ut av det.

– Tar lang tid å bli integrert

Hersi sier det for mange er å integrere seg en lang prosess.

– Norge er et velfungerende samfunn. De jobber med integrering med en gang, i første fase etter ankomst. Men hvordan flyktningene klarer å ta imot informasjonen de får fra skole og Nav-ansatte er varierende. Norsk er et avansert språk og ikke alle kan engelsk. Det tar veldig lang tid å bli velfungerende i Norge. Det er ikke hudfargen som gjør noen kriminelle, det er skolehverdagen, de sosiale problemene, antall personer i samme leilighet, om de har mat på bordet.

15-åringer på gata

Hersi har snakket mye med minoritetsungdom som har flyttet hjemmefra, noen av dem bare 15 år.

– De vanker ute på natta og havner i rusmiljøet eller/og kriminelle miljøer. Når de blir tatt får de straff. Jeg synes heller de burde få hjelp til å bli friske. Jeg synes alle bør få hjelp.

Får de behandling, er det mange som dropper ut.

– De er frustrerte fordi de ikke skjønner hva som skjer. De klarer ikke å tilpasse seg og de forstår ikke hva som blir sagt til dem på norsk, sa Hersi. Han savnet større grad av likeverd og respekt blant hjelpeapparatet.

– La oss samarbeide

– La oss samarbeide. Snakk med oss, ikke om oss, ba Hersi, og minnet om ordene i Kongens berømte tale: “Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.  Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria (…) Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.”