– Rom for religion i psykologien

Rania Al-Nahi mener Islam og psykologi bør forenes.
– Noe av det viktigste for en helsearbeider er å unngå et forenklet kulturelt og religiøst perspektiv.
244Shares

I Norge benytter muslimer seg mindre av psykiske helsetjenester enn ikke-muslimer. Rania Al-Nahi spør i sin kronikk om islam og psykologi kan forenes.

– Islamsk psykologi er basert på islamsk forståelse av menneskets natur, og spiritualitet er et sentralt element i den terapeutiske prosessen, skriver hun.

Mental sykdom er i muslimske praksiser ofte assosiert med fysisk sykdom, og det handler om å helbrede kropp og sjel (Rassool, 2016).

Kontakt med Allah

Muslimer ser på Allah som den som kontrollerer helse og sykdom. Al-Nahi skriver at hovedskillet fra annen psykologi er bevisstheten om Allah og spiritualitet brukes i terapiprosessen. Formålet er å rette oppmerksomheten mot underliggende psykologiske behov ut fra et trosbasert perspektiv.

– Ved sykdom, sorg og tap søker muslimer gjerne trøst og helbredelse hos Gud gjennom bønn, så vel som å oppsøke helsetjenester (Utz, 2012). Når en pasient sier til helsepersonell at helbredelsen kommer fra Allah, betyr ikke det at pasienten ikke har tillit til helsetjenesten, men at vedkommende bekrefter sin lit til Gud i tillegg, skriver Al-Nahi.

Effektiv behandling for muslimer

Flere studier viser til at religiøse og spirituelle terapimodeller er effektive på muslimske klienter som blant annet lider av angst og depresjon (Rassool, 2016).

Al-Nahi tror kognitiv atferdsterapi være kompatibel med islamsk lære og prinsipper.

– Hvert menneske har behov for individuell terapi. Profeten selv kom med utsagn som tilsier at muslimer har et ansvar for hverandre både individuelt og kollektivt.

Store mørketall

En masteroppgave (Lindevall, 2019) fra Psykologisk institutt viser at det er store mørketall, stigma og fordommer rundt psykiske lidelser blant muslimer. Resultatet vil ofte være at få familier med muslimsk tro søker hjelp av frykt for negative merkelapper, fordømmelse og sosial ekskludering.

– Her kan både majoritetssamfunnet og de muslimske miljøene bli flinkere til å støtte opp om forskning og kunnskap rundt mental helse og muslimer. Helsetjenester kan for eksempel ansette flere muslimske omsorgsarbeidere både i møte med muslimske pasienter og til kunnskapsformidling, skriver Al-Nahi.

Hun mener helsearbeidere bør ha kunnskap om hvordan muslimer møter forskjellige faser i livet som sykdom, lidelser, sorg og frykt.

– Psykologer og terapeuter har en betydelig makt til å definere klientens behov for hjelp. Jeg tror at en psykolog har mye å hente på å være mer bevisst sin definisjonsmakt og være åpen for andre tilnærminger under terapiprosessen enn det som er etablert praksis.

Les hele saken her.