På bufdir.no:

Nytt oppslagsverk om minoriteter i Norge

Halvparten av samene med sterk samisk tilknytning har opplevd diskriminering. Her sametingspresident Aili Keskitalo.
Foto:Elle Mari Dunfjell Oskal/Sámediggi
Hvor ofte og i hvilke situasjoner opplever innvandrere, samer og nasjonale minoriteter diskriminering i Norge? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir deg for første gang en samlet oversikt over forskning og statistikk på området.
42Shares

Du finner oversikten i det de kaller en kunnskapsportal på sine nettsider.

Anna Bjørshol, Bufdir.
Foto : Bufdir

– Det er ikke vi som har forsket, men vi har samlet forskning og statistikk, understreker avdelingsdirektør Anna Bjørshol.

Under arbeidet med portalen har Bufdir også hatt en rekke møter med ulike miljøer som jobber med mangfold, inkludering og ikke-diskriminering. 

– Det har vært viktig for oss å få innspill fra ulike aktører som kan noe om feltet, sier hun.

Et verktøy

På kunnskapsportalen oppsummerer Bufdir statistikk og forskning om likestilling og levekår blant grupper som kan oppleve diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Kunnskapsportalen dekker områder som utdanning, arbeidsliv, helse, diskrimering og holdninger i befolkningen.

– Vi regner med at forskningen og statistikkene som nå er samlet på ett sted vil være av stor interesse for alle som jobber med mangfold og inkludering, journalister, studenter, folk som skal holde foredrag eller andre som er interesserte i temaet, sier Bjørshol.

Angst og depresjon blant samer

Kunnskapsportalen er delt opp i kapitler. Ett av disse handler om hvordan det å ha vært utsatt for diskriminering kan ha sammenheng med dårligere fysisk og psykisk helse. Her leser vi at angst og depresjon er mer vanlig blant samer enn blant resten av befolkningen. Halvparten av samer med sterk samisk tilknytning har også opplevd diskriminering.

– Vi har dessverre ikke så mye kunnskap om diskriminering overfor den samiske befolkningen. Her er det behov for mer forskning, sier Bjørshol.

– Kunnskapsportalen vår avdekker nemlig også hva vi ikke har kunnskap om.

Bjørshol forklarer at portalen skal være dynamisk, det vil si at den skal vokse etter hvert som ny informasjon kommer til.

  Vi vil legge inn ny forskning og ny statistikk, sier hun.

– Vi ønsker også tilbakemeldinger dersom brukerne savner noe. 

Skjuler sin religiøse identitet

Det fremgår også av kunnskapsportalen at over 60 prosent av jøder oppgir å la være å vise sin religiøse tilhørighet av frykt for negative holdninger.

– Jødene deltar på alle arenaer i det norske samfunnet. De fleste opplever Norge som tolerant og inkluderende, men mange har også erfaringer med negative holdninger, kommenterer Bjørhol.

Innvandrere og diskriminering

28 prosent av innvandrere har opplevd ikke å bli ansatt på grunn av sin innvandrerbakgrunn.

«Å oppleve diskriminering henger sammen med risiko for dårligere psykisk helse. Det ser også ut til at det å oppleve diskriminering på flere areanaer i livet, og gjentatte ganger, øker risikoen for dårlig psykisk helse ytterligere», heter det på kunnskapsportalen.

Vi leser videre at psykiske plager er mer vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers.

Innvandrere lever lengre

En studie portalen refererer til viser at innvandrere sett under ett har lavere dødelighet enn befolkningen ellers. Analysen i studien tar hensyn til ulik alderssammensetning.

– Dødeligheten varierer med hvilke land de kommer fra, poengterer Bjørhol.

– Helse varierer mer mellom innvandrere med ulike landbakgrunner enn mellom innvandrere samlet og resten av befolkningen.

Dødeligheten skal være lavere jo kortere botiden i Norge er, og jo mindre andel av livet de har bodd i Norge. Innvandrere fra Norden har noe høyere dødelighet enn resten av befolkningen.

Vil ha innspill

Bjørshol sier at målet med kunnskapsportalen er at den skal være en nyttig ressurs for alle som arbeider med mangfold, inkludering og likestilling.

– For å kunne arbeide mot diskriminering og for et likestilt samfunn, trenger man kunnskap, sier Bjørshol.

Hun understreker at portalen ikke er ferdig «en gang for alle».

– Kunnskapsportalen skal være dynamisk, det skal kunne vokse etterhvert som ny kunnskap kommer til. Vi vil jo få ny forskning og nye statistikker på området. Dette vil vi legge inn etterhvert.

Til slutt oppfordrer hun brukerne til å gi dem innspill om portalen:

– Vi vil veldig gjerne høre det om det er noe dere ikke finner eller noe dere vil vite mer om!