Vanskeligere å tvangsreturnere

Av
Koubang Mbilase Enyam
-
Nå blir det vanskeligere å få straffedømte nigerianske statsborgere tvangsreturnert i kjølvannet av en sak hvor en kvinne med opphold i Norge ble fratatt barnet. Foto: Illustrasjon.
Foto: Scanstockphoto
Hittil i år har Politiets utlendingsenhet (PU) tvangsreturnert 318 nigerianske statsborgere. Over 50 prosent av disse var straffedømt i Norge. Nå har det imidlertid blitt problematisk for norske myndigheter å returnere de som mangler ID-papirer.
Koubang Mbilase Enyam
Latest posts by Koubang Mbilase Enyam (see all)

Situasjonen er utløst av en barnevernssak fra Nord-Norge. I sentrum av denne saken er en nigeriansk kvinne som kom til Norge som prostituert i 2006.

Kvinnen (30) har oppholdstillatelse i Italia, men har jobbet som prostituert i Norge flere perioder. I 2009 ble hun en del av programmet som norske myndigheter satte i gang for å hjelpe ofre for menneskehandel. Hun var da gravid og ble innvilget midlertid oppholdstillatelse i en refleksjonsperiode.

Mor utvist, barn plassert i en norsk familie
Noen måneder etter fødselen tok barnevernet over omsorgen for sønnen. Den nigerianske kvinnens oppholdstillatelse gikk ut i 2011. Hun ønsker selv å reise tilbake til Italia, men ikke uten sønnen. Fireåringen er i dag plassert hos en norsk familie.

Myndighetene mener barnet skal være igjen i Norge, mens moren blir utvist. Nigerias ambassadør i Norge har reagert kraftig på at kvinnen ikke får ta med seg barnet.

– Nå har ambassadøren satt foten ned og Norge har fått et problem. Jeg er stolt av avgjørelsen hans. Det er ikke ofte du ser afrikanske diplomater som reagerer. Avgjørelsen skaper også problemer for Politiets Utlendingsenhet (PU), sier Elvis Chigozie Nwosu, som er leder av African Cultural Awareness til VGNett

Kulturforskjeller
Nwosu, som også er Arbeiderparti-politiker, har forsøkt å hjelpe den nigerianske moren og flere andre i samme situasjon.

– Mange av dem har trøbbel med barnevernet, liten utdannelse, kan lite norsk og visste ingenting om hvordan vi som velferdssamfunn reagerer ved mistanke om omsorgssvikt. Hva som regnes som barnets beste kan være forskjellig fra deres kultur, forteller Nwosu.

Han ønsker også at kriminelle nigerianere utvises, men støtter ambassadørens steile holdning overfor norske myndigheter i denne saken.

– Barnevernet plasserer barna i et hvitt middelklassehjem. Moren blir sendt tilbake, mens Norge tar barnet hennes. Jeg synes det ligner menneskehandel satt i system, sier Nwosu til VGNett.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER