Norad: Pandemien har sendt ekstrem fattigdom til værs

Vi er inne i en nedadgående spiral med mer ekstrem fattigdom, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell.
Over 700 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom. Det er 100 millioner flere enn det ville vært uten koronapandemien, anslår Norad i en ny rapport.
56Shares

Under 17 kroner dagen. Det er hva dem som lever under den definerte fattigdomsgrensa på 1,90 dollar, har å rutte med.

I 2015 vedtok FN et ambisiøst mål om å utrydde all ekstrem fattigdom i verden innen 2030. Fram til 2019 var målet innen rekkevidde – men så veltet et piggete virus planene.

Pandemien har forårsaket det største økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig, skriver Norad i en fersk rapport, som lanseres i forbindelse med Norad-konferansen «Vendepunkt» som starter tirsdag.

I 2021 levde drøyt 710 millioner i ekstrem fattigdom, over 50 millioner flere enn i 2019 og nesten 100 millioner mer enn det ville vært uten pandemi, anslås det i rapporten.

– Ekstrem fattigdom har gått kolossalt ned siden 1990, men nå peker pilene feil vei, og vi er inne i en nedadgående spiral. Situasjonen er svært alvorlig, sier Norad-sjef Bård Vegar Solhjell til NTB.

– Ekstrem fattigdom betyr mindre utdanning og mer barneekteskap, vold og en hel rekke andre ting. I Uganda har skolene vært stengt i nesten to år, påpeker Solhjell.

– I tillegg får mange barn for lite å spise. Det fører til livsvarige skader og er forferdelig for både dem og samfunnet.

Norad-direktøren er oppgitt og frustrert over hvor liten interesse fattigdomseksplosjonen i verden vekker.

– Halve verden er i en utrolig vanskelig situasjon. Men dette får helt marginal oppmerksomhet. Mitt viktigste budskap er at nå trengs det et vendepunkt, sier han.

«Faren er stor for at skadevirkningene på evnen til langsiktig utvikling er betydelig», heter det i rapporten.

Denne situasjonen betyr blant annet at man må tenke nytt om hvordan bistanden bør innrettes, mener Solhjell.

– Vi må tenke akutt på en måte som fungerer langsiktig. Vi må investere i ting som har rask effekt, med varige konsekvenser.

* Mest mulig vaksinering

* Bistand som katalysator for private investeringer

* Kontantstøtte til fattige

– Mye forskning viser at kontantutbetalinger har god effekt. Det er en måte å få hjelp ut raskt, målrettet mot de fattigste. Og det kan være kimen til å bygge opp et sosialt sikkerhetsnett. Vi anbefaler veldig sterkt dette, sier Solhjell.

I 2022 kommer Norge til å bruke om lag 1,4 milliarder kroner i kontantstøtte til fattige, opplyser Norad.

Solhjell trekker fram fornybar energi og landbruk som eksempler.

– Dette kan skape arbeidsplasser og ha positiv effekt på lang sikt. En bistandskrone kan utløse 25 ganger så mye i private investeringer. Det er der de store pengene ligger, sier han.

– Men vi kommer ikke utenom vaksiner. Uten at vi får opp vaksinasjonsgraden, vil det være vanskelig å få opp aktiviteten, slår han fast.

Ifølge rapporten har verdens ti rikeste menn, blant dem Elon Musk, Jeff Bezos og Mark Zuckerberg, doblet sine fra før gigantiske formuer under pandemien.

Til sammen forvalter disse ti verdier som er seks ganger større enn det de 40 prosent fattigste i verden, eller 3,1 milliarder mennesker, eier til sammen.