Svært få ungdommer vet hva de skal gjøre hvis venner blir radikalisert

Flesteparten av unge svarer de vil hjelpe dersom de tror en venn er i ferd med å bli radikalisert, viser ny forskning.
Foto: flickr.com
Selv om de fleste vil hjelpe, vet de færreste ungdommer hvor de skal henvende seg dersom de tror noen de kjenner holder på å bli radikalisert.
43Shares

Selv om de fleste vil hjelpe, vet de færreste ungdommer hvor de skal henvende seg dersom de tror noen de kjenner holder på å bli radikalisert.

Det viser en ny studie fra Senter for ekstremismeforskninger ved Universitetet i Oslo.

Av de spurte ungdommene svarer 48,9 prosent at de ikke vet hvor de skal henvende seg om de er bekymret for at noen har blitt radikalisert, mens 37 prosent svarer at de er usikre.

Det er kun 14,1 prosent som oppgir at de vet hvem de kan ta kontakt med i disse tilfellene.

Det indikerer et behov for å tydeligere kommunisere til befolkningen hvilke instanser som kan bidra om en slik situasjon oppstår, fastslår forskerne.

Trekker seg unna

De fleste ungdommene svarer imidlertid at de vil hjelpe dersom de tror en venn er i ferd med å bli radikalisert. De fleste sier de ville lett etter informasjon på nettet eller bedt om råd fra familie og venner.

22,4 prosent svarer at de også ville henvendt seg til politiet, mens 9,1 prosent sier de ville tatt kontakt med skolen.

Samtidig sier også mange at de ville holdt avstand til personen de er bekymret for.

– I et samfunnsperspektiv er det uheldig. Da kan vi ikke være med på å korrigere kursen, for det er de nære som har mest påvirkning, sier Håvard Haugstvedt, en av forskerne bak studien, til NRK.

Gutter mest utsatt

I studien kommer det fram at de som hadde hatt undervisning om kritisk tenkning og demokratiske verdier på skolen, i mindre grad var villig til å forsvare bruk av vold.

Av de spurte sier kun 3,7 prosent at de i «stor grad» er villig til å forsvare bruk av vold, mens 1,8 prosent svarte i «veldig stor grad».

Av disse er det en overrepresentasjon av gutter, personer med foreldre født utenfor Norge, muslimer og personer med lavere tillit til andre.

Flest bekymret for høyreekstremisme

De norske ungdommene er mer bekymret for høyreekstremisme enn islamistisk ekstremisme og venstreekstremisme, viser studien.

– Det kan være med på å forklare at Norge har hatt to alvorlige terrorangrep motivert av den typen ideologi de siste ti årene, sier Haugstvedt til rikskanalen.

Både terrorangrepene på Utøya og i Oslo 22. juli 2011 og angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 ble gjort av personer med høyreekstremistisk ideologi.

Studien er basert på en anonym spørreundersøkelse av 2.588 personer i videregående skoler og oppfølgingstjenester i Norge. Av de spurte er de fleste mellom 16 og 19 år gamle.

(©NTB)