Da titusenvis av mennesker tok seg over grensen fra Marokko til den spanske byen Ceuta i slutten av juli, ble byen kastet ut i en humanitær krise. Spanske myndigheter anslår at rundt 72.000 mennesker krysset grensen i løpet av få timer, de fleste av dem marokkanere. Det tilsvarer nesten hele befolkningen i byen, som har rundt 83.000 innbyggere.
De aller fleste vendte raskt tilbake til Marokko. Flere tusen ble imidlertid værende, og mottaksapparatet ble overbelastet. Mange har sovet på strender, i industriområder eller ute i åsene uten tilstrekkelig tilgang til mat, vann og sanitære forhold.
For Ceutas muslimske innbyggere har krisen også ført til økt mistenkeliggjøring, ifølge en reportasje i Le Monde.
Blir sett på som fremmede
Nær halvparten av Ceutas befolkning er muslimer. Mange har familierøtter i Marokko, men har selv bodd i den spanske byen i flere generasjoner. Spansk og den marokkanske arabiske dialekten darija brukes side om side i hverdagen.
Abdeslam Mohamed leder organisasjonen Alas Protectoras, som hjelper migranter. Han forteller at muslimske innbyggere raskt blir gjort ansvarlige når forholdet mellom Spania og Marokko tilspisser seg.
– Så snart det oppstår en krise med Marokko eller kommer mange migranter, ser folk på oss som om vi er utlendinger, eller som om vi er ansvarlige for det som skjer på den andre siden av grensen, sier han til Le Monde.
Han understreker at muslimske innbyggere var like redde som andre da grensen brøt sammen. De stengte butikker, forsøkte å beskytte familiene sine og hjalp samtidig mennesker som sto uten mat og husly.
– Muslimene i Ceuta må stadig bevise at de er ekte spanjoler.
Uttalelsen kommer fra Mohamed Mustafa, medlem av Ceutas folkevalgte forsamling for venstrepartiet Ceuta Ya!. Han mener bildet av Ceuta som en harmonisk by med fire kulturer skjuler en vanskeligere virkelighet.
– Deres spanske identitet blir alltid trukket i tvil, sier han.
Åpnet hjemmet for unge migranter
Flere av hjelpetiltakene har oppstått i muslimskdominerte arbeiderstrøk nær grensen. Innbyggere har delt ut tepper, klær, leker og mat til kvinner og barn.
I bydelen Príncipe åpnet Ahmed Atché hjemmet sitt for 13 unge migranter, blant dem to 17 år gamle jenter. Han forteller at han ikke kunne vende ryggen til menneskene han møtte.
– Vi måtte hjelpe dem. Det knuser hjertet mitt å se all denne nøden og alle dødsfallene, sier han.
Andre innbyggere og lokale organisasjoner har laget mat, opprettet midlertidige overnattingssteder og forsøkt å gi særlig kvinner og mindreårige et tryggere sted å sove. The Guardian beskriver hvordan frivillige har laget flere hundre måltider daglig, mens organisasjonen Luna Blanca har delt ut rundt 5.000 måltider om dagen.
Store forskjeller innad i byen
Krisen har også synliggjort Ceutas økonomiske og geografiske skillelinjer. Sentrum er hovedsakelig kristent og forholdsvis velstående, mens flere av de muslimskdominerte områdene i utkanten har høy arbeidsledighet og noen av de laveste inntektene i Spania.
Príncipe ligger helt inntil grensen mot Marokko. Her er darija en del av dagligspråket, butikker tar imot marokkanske dirham, og mange familier har nære forbindelser på begge sider av grensen.
Muslimske innbyggere i Ceuta manglet lenge fulle statsborgerrettigheter. Fram til midten av 1980-årene levde mange i en juridisk gråsone, selv om familiene deres hadde vært bosatt i byen i flere generasjoner. En politisk mobilisering førte til at mange fikk spansk statsborgerskap i forbindelse med Spanias inntreden i Det europeiske fellesskap i 1986.
Protesterte mot ytre høyre
Etter grensehendelsen forsøkte høyreekstreme og innvandringsfiendtlige aktører å mobilisere i Ceuta. Da representanter for ytre høyre kom til byen 1. august, ble de møtt av innbyggere som ropte «Ceuta samlet, ikke splittet».
Mobiliseringen kom samtidig som innvandringsfiendtlige framstillinger av hendelsen spredte seg raskt på sosiale medier. En analyse omtalt av The Guardian fant at kontoer med forbindelser til Russland bidro til å spre fortellinger om at grensepasseringene var et organisert «angrep». Flere av innleggene inneholdt islamofobiske og antisemittiske konspirasjonsteorier.
Mustafa frykter at krisen vil bli brukt til å framstille både Marokko og Ceutas muslimske befolkning som en trussel.
– Vi har dype røtter i Ceuta. Likevel er det en stadig kamp. Ytre høyre vil forsøke å bruke denne krisen som bevis på at byen er truet av marokkanere og muslimer, sier han.
