Rasisme utbredt i Norge

(INNENRIKS) Dårlig behandling fra politiet og diskriminering er de vanligste klagesakene som kommer til Senter mot etnisk diskriminering heter det i senterets årsrapport.

– Alle svarte må forlate parken. Denne uttalelsen fra en politimann under en narkoøvelse er det groveste tilfellet av diskriminering som Senter mot etnisk diskriminering har registrert i år.

Det vakte reaksjoner da hendelsen i Sofienbergparken i Oslo ble kjent i sommer, men det som ikke kom ut den gang, var at det dreide seg om en øvelse.

-Dette gjør saken enda verre. At uskyldige mennesker blandes inn i et spill med denne typen språkbruk, er utvilsomt graverende, sier senterets leder Manuela Ramin-Osmundsen til NTB.

Det var 23. juli at Raed og familien var på tur Sofienbergparken. Han og de andre svarte fikk beskjed av politiet om å forlate parken fordi det var funnet hasj der. Raed ble lagt i håndjern da han sa han ikke skjønte hvorfor. Klammeriet endte med at familiefaren fikk ribbensbrudd og ble sittende på glattcelle i seks timer.

Senter mot etnisk diskriminering har anmeldt saken til Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker (SEFO). I et brev fra Politidirektoratet heter det at øvelsen fulgte gjeldende retningslinjer, noe Ramin-Osmundsen stiller seg undrende til.

– Har politiet adgang til uten varsel å blande uskyldige mennesker inn i øvelser, kontrollere identiteten deres og ransake dem? Kan de uten varsel blande uskyldige mennesker inn i fiktive lovbrudd, undrer hun.

Det er ifølge senterets årsrapport for 2001 særlig to diskrimineringsmønstre som går igjen i Norge: Folk med minoritetsbakgrunn klager på behandlingen de får av politiet og på diskriminering i arbeidslivet.

– Forholdet mellom svarthudede og politiet er veldig anspent. Enkle lovbrudd som trafikkforseelser ender ofte opp med at svarte havner med ansiktet mot bakken eller på glattcelle, sier Ramin-Osmundsen.

Når det gjelder diskriminering i arbeidslivet, er Ramin-Osmundsen kritisk til at staten ikke følger opp sitt eget pålegg om at det i stillingsannonser skal stå at personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke.

Blant klagene på diskriminering i arbeidslivet er den såkalte Oslo Sporveier-saken den mest alvorlige, mener hun. En 34 år gammel mann av pakistansk opprinnelse mente at han ikke fikk jobb fordi sporveisledelsen sammenlignet ham med to andre menn med pakistansk bakgrunn som de hadde dårlige erfaringer med.

34-åringen tapte saken han anla mot Oslo Sporveier i byretten, men har anket til lagmannsretten, og støttes av Senter mot etnisk diskriminering. Senteret har fått stadig flere henvendelser siden åpningen i 1998.

I 1999 kontaktet 145 personer som mente å ha vært utsatt for etnisk forskjellsbehandling senteret, i 2000 steg tallet til 195, og hittil i år er det kommet 287 henvendelser.

– Disse tallene gir verken grunnlag for å si at det blir mer diskriminering eller mindre. Det eneste vi vet med sikkerhet er at dette bare er toppen av isfjellet, sier Ramin-Osmundsen.