Foto: Fanney Antonsdottir
Det er vanlig i Norge å si at man er tilhenger av et flerkulturelt samfunn. Men hva vi mener med dette, kan variere veldig. Det er kanskje heller ikke nødvendig at vi tenker nøyaktig det samme. Men slik situasjonen er i dag, er begrepet så løst definert at det skaper flere misforståelser enn oppklaringer. I visse tilfeller skaper begrepet flerkulturell til og med motsetninger og konflikter. Derfor er det nødvendig med en begrepsavklaring. Dette er ikke gjort på en, to, tre, og Utrop vil skrive mer om dette i tiden som kommer. Jeg vil i første omgang forsøke å vise hvilke forestillinger om det flerkulturelle som finnes og står mot hverandre i Norge i dag.
Fornorsking
Én gruppe forstår det flerkulturelle som en sosial prosess der mennesker med en «fremmed» kultur gradvis fornorskes mer og mer. Det er først og fremst etnisk norske som har en slik forståelse, og da gjerne nordmenn som har lite daglig kontakt med innvandrere. Bak ønsket om mest mulig fornorsking og minst mulig forskjeller ligger en frykt for det ukjente. Man vil ikke blande seg med de fremmede. Man ønsker at de som kommer til Norge skal legge fra seg og, hvis det er mulig, glemme sin kulturelle ballast. Innvandrere skal ikke fremheve sin opprinnelige kultur eller identitet. Målet er at innvandrerne skal bli 100 prosent fornorsket, de skal bli «nye landsmenn» med perfekt norsk uttale, ski på beina og mot i brystet.
Farlig variant
Dette er en tankegang som er nokså fremtredende i Norge. Til tider har den hatt oppslutning fra 30-40 prosent av befolkningen. Det gjelder særlig for dem som gir sin stemme til Frp, men både Høyre og Ap har mange med slike tanker og vi finner dem faktisk på tvers av hele det politiske spekteret.
Vi har ennå en stor jobb å gjøre og en lang vei å gå før vi kan si at det flerkulturelle samfunnet er realisert.
Det finnes også en ytterliggående, nå i det aller siste også en ekstremistisk, utgave av denne tankegangen. Her tror man at dersom vi utsettes for fremmed innflytelse, vil norsk kultur før eller siden bli utvannet og til slutt forsvinne. Terroristen på Utøya er den mest voldsomme og hensynsløse representanten for denne virkelighetsoppfatningen vi har sett til nå.
Selvvagt segregering
På den annen side finnes det innvandrergrupperinger som ser for seg det flerkulturelle samfunnet som et samfunn der hver kultur er seg selv nok og verken skal søke kontakt med norsk kultur eller andre innvandreres kulturer. De vil ha uavhengighet og unngår å blande seg med andre.
For dem betyr «flerkulturell» at deres gruppe, deres familie og barn ikke skal bli norske eller «fornorsket». De går aktivt inn for å bygge gettoer hvor det bare snakkes ett språk. Tradisjoner, kultur og religion bevares og konserveres. De vil ha et samfunn i samfunnet, adskilt fra resten. På samme måte som norske med fremmedfrykt, er det verste de kan tenke seg kulturblanding, som de ser for seg vil bryte ned den opprinnelige kulturen fra hjemlandet.
Et ekstremt utslag av en slik mentalitet kan vise seg i ønsket om parallellsamfunn med egne lover, for eksempel sharia-lover, eller ved at man truer og bruker vold for å holde kulturene og folkene fra hverandre, som vi har sett eksempler på i Holland og Danmark.
Nytt håp
Heldigvis opplever de aller fleste av oss at hverdagen innebærer daglig kontakt mellom folk fra ulike kulturer, og utveksling og blanding foregår i større omfang enn noen gang tidligere. Skolene er et glimrende eksempel på dette. Barn og unge i dag har et naturlig forhold til mangfold og bygger vennskap og skaffer seg kontakter på kryss og tvers av alle de skillelinjer og forskjeller som foreldregenerasjonen er vant til å se på i mer absolutte termer.
Murene i hodet
Men vi kan dessverre ikke slå oss til ro med at barn og unge alene skal vise veien til et ekte og velfungerende flerkulturelt samfunn. Til det er murene i hodene på oss i foreldre- og besteforeldregenerasjonen fremdeles for høye og tykke. Og det er fremdeles vi som sitter med makten.
Vi har ennå en stor jobb å gjøre og en lang vei å gå før vi kan si at det flerkulturelle samfunnet er realisert.
