Kosmetisk forbud

Roshki rigori er 44 år fra Romania. Han kom til Oslo i september i håp om å få tjene noen penger for å overleve
Foto: Samer shurukh
Høyres landsmøte går med klart flertall inn for å gjeninnføre forbud mot tigging. Men hva slags effekt vil et slikt forbud ha?
0Shares

Landsmøtevedtaket ble fattet på tampen av landsmøtet søndag, mot partiledelsens ønske, og med en heller vag definisjon av hva forbudet vil bety og hvem som blir “rammet”.

– Vi kunne håndtert dette problemet på en annen måte, men kan leve med det vedtaket landsmøtet har fattet. Utfordringene er jo dem som driver med tilgrensende praksis, som for eksempel gatemusikere. Hva skal forbudet omfatte?, var Høyre-leder Erna Solbergs umiddelbare reaksjon til NTB etter at vedtaket var et faktum.

Flere sterke Høyre-profiler har stått opp mot hverandre og vist et divergerende syn i saken. Tidligere byrådsleder Michael Tetzschner og ordfører Fabian Stang er for forbudslinjen, Andre Oktay Dahl har vinglet mellom ja og nei, mens partiledelsen og Torbjørn Røe Isaksen har vært mot.

Restriktiv trend

Vedtaket har skapt sterke reaksjoner allerede, men slik jeg ser det er dette følge av en restriktiv trend som preger det norske samfunnet i forhold til denne problematikken. Vi ser blant annet at regjeringen senere i år skal behandle et lovforslag som skal tillate å kaste ut tiggere som styres av bakmenn, med formålet å redusere kriminell aktivitet. Tonen er definitivt endret siden løsgjengerloven ble opphevet i 2006, og rumenske og bulgarske tiggere begynte å komme til Norge som turister som følge av begge lands inntreden i EU og Schengen.

Internasjonalt er det også stadig flere som forbyr eller setter sterke begrensninger for denne aktiviteten. Her er land som Canada, USA og Romania ledende. Sistnevnte har også møtt internasjonal kritikk for måten politiet behandler tiggende romfolk-barn på.

Som sexkjøpsloven

Nå skal man altså prøve seg på det samme her hjemme. Jeg kan til en viss grad forstå det. Tiggerne blir stadig flere og flere. Noen har jeg sett helt oppe ved Kubaparken, altså langt utenfor det som har vært den “vanlige” operasjonsområdet i sentrumskvartalene. Jeg har selv måtte skubbe unna en kvinnelig tigger som opptrådde svært aggressiv og bokstavelig irettesette henne. Noen tolker også økningen i antallet tiggere med en økning i lommetyverier. Som Oslo-borger er det også for meg flaut å se på hva slags inntrykk besøkende må få når de kommer ut av Flytoget, Oslo S og inn i sentrumsgatene. I en slik situasjon er det lett å opptre som politisk korrekt champagnesosialist og avfeie Høyres forslag som tullete. 

Samtidig tror jeg et lovforbud ikke vil ha noe annet enn en kosmetisk effekt. Man vil bli kvitt det som ser “ekkelt og stygt ut”, uten å bli kvitt det virkelige problemet. Vi kan få samme situasjon som med sexkjøpsloven. Man stemte for den for å bli kvitt “de hersens gatejenter fra Nigeria” fra Karl Johans gate. Kanskje vil tiggingen da måtte gå under jorden og virkelig bli styrt av kriminelle bakmenn? Hvis dette skulle bli konsekvensen så vil forslaget gå mot sin egen hensikt.

Savner presisjon

Forslaget gir meg også et enormt spørsmålstegn. Hva slags tigging og hva slags tiggere skal man gå etter? Skal man ta de som er “aggressive” eller også den 40 år gamle narkomane som har brukt nesten halvparten av sitt liv på å be om slanter i parken. Skal et slikt lovforslag også gjelde “aggressive” Hafslund-selgere og hjelpeorganisasjonsververe ute i asfaltjungelen? Jeg savner presisjon.

Jeg maner politkerne i Høyre (og andre partier) til å finne en gylden middelvei som tar vare på alles interesser, tiggere og ikke-tiggere. Spørsmålet er om de er villige til å ta utfordringen.