Menneskelig atferd i krisetider

Gyllent daggry demonstrerer i anledning et valgmøte.
Foto: Wikimedia Commons
Søndag 6. april gikk grekerne til valgurnene i det som skulle vise seg å bli tidenes opptur for ekstremistene, både til høyre og venstre på den politiske partiskalaen. Det er tegn på et samfunn i ubalanse.
0Shares

Etter at 99,9 prosent av stemmene er talt opp, har partiet til Nikolaos Michaloliakos, Gyllent Daggry, fått 6,97 prosent av stemmene. Det betyr at det nynazistiske partiet får 21 av de 300 plassene i den greske nasjonalforsamlingen. Pia Johansen, Hellas-forsker ved Københavns universitet sier til Nyhetene 24 at ekstremistene ikke vil få noe makt fordi ingen av de andre partiene vil samarbeide med dem, og at det mest sannsynlig vil bli utlyst nyvalg.

At det blir en ny valgrunde fordi landet ikke kommer opp med et regjeringsalternativ, er én ting, men langt fra løsningen på den voksende intoleransen som Hellas spesielt og Europa generelt står overfor.

Ekstremister på fremmarsj

Folkets røst må ikke forsøkes diagnostisert til stumhet.

Mange grekere har stemt på Gyllent Daggry. Det meldes også om en høyreekstrem bølge i Ungarn og flere andre land. Dette kan være begynnelsen på et Europa som er på vei mot en krise. Da gjelder det at alle gode krefter i samfunnet tar grep for å snu utviklingen. En gjentagelse av den negative historiske erfaringen fra mellomkrigstiden må unngås.

Samtidig fortjener folkets røst oppmerksomhet og må ikke forsøkes diagnostisert til stumhet. En slik feiltagelse vil styrke de kreftene folk flest vil til livs. Årsakene til at folk gir sin stemme til partier som åpent uttrykker rasisme og fordommer må debatteres. At ytterliggående partier foretrekkes i perioder, kan ha sammenheng med at de mer moderate ikke makter sin oppgave. Imidlertid er det mye håp fordi vi mennesker har en tendens til å endre atferd. For å få endringen til å gå i retning av toleranse og fredelig sameksistens må alle samfunnslag gjøre sitt.

Mulig løsning

I en rapport fra Europaparlamentet fra 2011 ble det konkludert med at ekstremismen er på fremmarsj i Europa. FFlere samfunnsinstitusjoner og aktører må bli sitt ansvar bevisst. Dette er viktig for å motvirke fremmedfrykt og økt oppslutning om populistiske partier. Rapporten retter kritikk mot mediene. De skaper myter og stereotypier om etniske og religiøse grupper. Gruppene selv må i større grad få lov til å ytre seg og fortelle sin versjon av saken. Rapporten foreslår at skoleverket i europeiske land tar inn over seg den digitale hverdagen til barn og ungdom. De må opplæres i å være kritiske til den informasjonen de får gjennom såkalt medielitteratur. Særlig oppmerksomme må de være på ytringer motivert av rasisme, fremmedfrykt og antisemittisme. En kamp på også kjempes på det lokale nivå. Ansatte i offentlig sektor, og i innvandrerrelaterte etater må drilles i mangfold og frihetsidealer. Politiske partier bes også se seg for gode til å slå politisk mynt på angst og misnøye i befolkningen.

Misnøye må bekjempes

Målet er å heve den etiske standarden til et nivå som ikke lar seg rykke ved eventuelle kriser og nedgangstider. For det som ofte skjer i samfunn hvor det eksisterer fordommer, er at noen som Mikhaloiakos på et tidspunkt vil kunne se muligheten til å nøre opp under denne frykten for å mele sin egen kake. Da er det viktig at samfunnet er beredt på denne faren og hvordan den bør håndteres.

Sist, men ikke minst, er det viktig å slå fast at det i et drevent demokrati er folket som bestemmer og lager lovene. Religionsfriheten og ytringsfriheten er to urokkelige pilarer. Det innebærer at alle følger loven og at ingen religion, kultur eller livsstil har forrang for andre. En slik praksis kan medvirke til at folk ikke føler seg forbigått med tanke på sine rettigheter. Det vil motvirke misnøye, som ofte avler ekstremisme.