EU-samarbeidet om asyl:

Enighet om asylpakt: Skal stoppe asylstrømmen med tøffe tiltak

Av
Claudio Castello
-
Stadig økende migrasjon har fått EU til å gå for krisemekanismen. Så får det vise om dette styrker eller svekker EU-samarbeidet på feltet, skriver kommentarforfatteren.
Foto: Illustrasjonsfoto
Den nye asylpakten betyr at det kan etableres svære interneringsleirer både hos mottakslandene og på det afrikanske kontinentet. Det vil føre til betydelig nedgang i menneskesmuglingen, men forholdene i interneringsleirene kommer til å bli ille.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Landene i øst kommer nok ikke til å ta i mot sin del av flyktningene, men pakten åpner for at de kan betale seg ut i stedet i for å motta flyktningene.

For en uke siden sa EUs ministerråd ja til asylpakten, noe som først ble mulig etter at Tyskland sa ja til den omstridte krisemekanismen i EUs nye asylpakt.

EUs innenriks- og justisministre diskuterte saken i flere timer på overtid, ettersom dette ikke var lett å få i havn.

Krisemekanismen var den siste biten i den omfattende asylpakten der de 27-landene ikke hadde greid å komme til enighet.

Signalene som sendes her levner få tvil. Som mektigste og mest folkerike land i unionen styrer Tyskland de-facto mye av EUs politikk. Under fluktstrømmen i 2015 åpnet Angela Merkels regjering grensene for syrere og andre grupper, og ble eksempelet for en ny og “human asyl- og innvandringspolitikk”. Hadde landet hatt en mer innvandringsrestriktiv statsleder ville situasjonen vært annerledes.

– Reformen vil være effektiv i å begrense irregulær migrasjon i Europa og gi varig lettelse til land som Tyskland. Dette er en historisk vendepunkt, sier Tysklands statsminister Olaf Scholz i følge NTB.

Etter pandemi, krig og økende antall ankomster

Ifølge EU skal asylpakten hvile på tre stolper:

– Strengere og mer effektiv grensekontroll med felles asylregler for alle landene, screening av alle asylsøkere, raskere retur av migranter uten håp om asyl, og mer bruk av internering.

– En solidaritetsmekanisme der alle landene må bære sin del av byrden, enten ved å ta imot (relokalisere) asylsøkere, eller å betale i form av penger eller ressurser.

– En krisemekanisme som kan utløses ved unormalt stor tilstrømming av migranter, eller når flyktninger blir brukt som «våpen», slik Belarus gjorde da de sendte tusenvis av migranter mot Polen. På EU-språket kalles dette «instrumentalisering».

Årsakene til at EU nå går inn for denne krisemekanismen er sammensatte: I etterkant av pandemien har migrasjonen til Europa tatt seg kraftig opp igjen, i tråd med at global reisevirksomhet og pandemistengte grenser åpnet opp igjen. Flere eksperter har lenge snakket om at 2015-situasjonen kan gjenta seg.

Siden 2022 har også Russland og Ukraina vært i krig, noe som har skapt en ny flyktningsituasjon, og komplisert ytterligere situasjonen når det gjelder migrasjonen fra landene utenfor Europa.

Sender migrasjonen nordover

EU-kommisjonen la fram forslaget til asylreform i 2020, men krangelen om krisemekanismen har fått arbeidet til å stoppe opp.
Striden handler om to ting: EU-landene i nord frykter at landene i sør vil være raske til å trykke på kriseknappen og sende migranter nordover. Mekanismen gjør det også mulig å internere asylsøkere i inntil 40 uker.
Tyskland har lenge motsatt seg dette, siden regjering til Angela Merkel, og den nåværende forbundskansler Olof Scholz, har fryktet at dette kan undergrave asylsøkeres rettigheter. Nå har tyskerne snudd, og det gir følger for asylpolitikken i EU, og Europa.
EU har inngått avtale med Tyrkia om å begrense strømmen av flyktninger. I sommer inngikk EU også en avtale med Tunisia om bidrag for å stoppe ulovlig migrasjon. Avtalen har en ramme på 255 millioner euro, men så langt er det ikke overført noe til Tunisia.

Italia som yttergrensestat

Yttergrenseland som Italia, som nå tar flesteparten av migrasjonen via Middelhavsruten, vil kunne få en “avlastning”. For Georgia Melonis høyrepopulistiske regjering er dette gode nyheter.

Italias statsminister, Giorgia Meloni, vant valget med løfter om å bremse strømmen av flyktninger til Italia. Hun innrømmer at det viser seg å bli vanskeligere enn hun så for seg.

Antallet illegale grensekrysninger var i fjor det høyeste siden 2016.

I forrige uke kom det 10.000 flyktninger til den lille øya Lampedusa som til vanlig har 7.000 innbyggere. Så langt i år har det kommet 130.000, dobbelt så mange som i fjor.

Hovedårsaken er flere irregulære grensepasseringer.

EU-organet Frontex koordinerer medlemsstatenes samarbeid om kontroll av Schengens ytre grenser. Frontex rapporterer at antallet illegale grensepasseringer økte til 332.000 i 2022, en økning på 66 prosent sammenliknet med 2021. Økningen forventes å bli enda større i år.

Kommentator Asle Toje tolker tallene slikt på E24:

– Antallet migranter som tok seg inn i EU via Balkan økte med 159 prosent i oktober 2022 sammenlignet med året før. Antallet illegale grensekrysninger var i fjor det høyeste siden 2016.

Nye ruter

Så hvilken vei vil Italia gå når det gjelder migrasjon?

Til italiensk TV har Meloni sagt at problemet med innvandring er svært sammensatt, men at de fortsatt ønsker å løse det. Denne uka foreslo de at asylsøkere må betale et depositum på 5000 euro for å få plass på et asylmottak, ifølge NRK.

Frontex-rapporten viser samtidig til økning i nye migrasjonsruter som påvirker Italia og landene i Sør-Øst-Europa.

– Vi ser at mens veletablerte ruter, slik som Libya og Tunisia inn i Middelhavet sto for flesteparten av økningene, har nye ruter dukket opp i korridorer fra Libanon og Syria, som også bidrar til økte ankomster. Rutene i det sentrale Middelhavet, topper ankomstene via sjøveien (105.561), etterfulgt av den vestafrikanske ruten (15.463), sjøkorridorene øst i Middelhavet (13.478) og vest i Middelhavet (13 257).

Øst-europeisk skepsis

Landene øst i EU, som Ungarn og Polen, har lenge avvist å ta imot et større antall fra steder som Syria og Afghanistan, og begrunnet dette med “kulturforskjeller”. Ungarn er også i en juridisk skvis med unionen grunnet en ny lov som tvinger folk til å søke asyl utenfra landet. Statsminister Orban vil ikke se kravet om “relokarisering” som et velkomment innslag.

For de høyreorienterte regjeringene i disse to landene, og deres kjernevelgere, er det viktig å stå opp imot det de kaller “kaotisk multikultur” og “unngå tilstandene man har i Sverige, Tyskland og andre vestlige storbyer”. Spesielt svenskenes liberale politikk knyttes til voldsbølgen landet opplever for tiden.

Samtidig er det også slik at landene i øst forblir transittdestinasjoner for migranter fra land utenfor Europa. Syrere, etiopiere og afghanere vil heller velge å bo i London, Stockholm, paris eller Berlin, enn Warszawa, Budapest eller Bratislava.

Utrop var i fjor høst på reportasjetur i Slovakia, og kunne rapportere om et underutviklet integrasjonslovverk og asylmottaksapparat. Ukrainere blir integrert gjennom private kulturorganisasjoner. NGOer som hjelper flyktninger og minoriteter er nærmest avhengige av EU-midler og norske EØS-kroner, ettersom myndighetene ikke har en virkelig satsing på dette politiske feltet. Og da sier det seg selv at landene i øst forblir mindre attraktive.

Skal vi tolke krisemekanismen i asylpakten kan det ende med at landene i øst fortsetter å betale for å slippe å ta inn det samme antallet som andre land ville tatt imot.

Norges rolle

For Norge spiller også krisemekanisme en rolle. Men det er flere spørsmål enn svar akkurat nå.

Kan fremtidig migrasjon bli såpass stor at krisemekanismen må reverseres, og landene i øst kan gå vekk fra sin nåværende asylpolitiske linje? Da kan vi få en svekking asylsamarbidet.

Om Italia og andre yttergrenseland får implementert grensekontrollen og internering, så vil migrasjonsstrømmen kunne håndteres på en måte som alle land, også de mest innvandrigsskeptiske landene i øst, vil kunne stå for. Og tilsvarende føre til en styrking av EU-samarbeidet.

RELATERTE ARTIKLERMER FRA FORFATTER